Beta Version

Cerca

Vatican News
«Jeg følte hvordan svetten perlet og ble nødt til ganske enkelt å gjøre lidelsen til min bønn.» «Jeg følte hvordan svetten perlet og ble nødt til ganske enkelt å gjøre lidelsen til min bønn.»  

25. Små ofre. Fra «En sjels historie»

Thérèse har «ikke alltid opplevd det så lett å praktisere nestekjærlighet». Hun forteller priorinnen, Moder Marie de Gonzague, om «noen spesielle små kamper som sikkert vil få deg til å trekke på smilebåndet.»

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

I anledning «Hellighetens år 2018» gjør vi oss kjent med Thérèse av Jesusbarnet gjennom hennes bok «En sjels historie». Vi gjengir her s. 264 – 265 fra manuskript C, oversatt til norsk av Jeanne Wreden og utgitt på St Olav forlag:

Søsteren som lagde en underlig lyd

Jeg har ikke alltid øvet nestekjærlighet med slik ekstatisk glede, men i begynnelsen av mitt ordensliv ville Jesus la meg føle hvor godt det er å se ham i sjelen til en av hans bruder. Når jeg tok meg av sr. St. Pierre, gjorde jeg det derfor med så stor kjærlighet at det ikke hadde vært mulig å gi mer om det hadde vært Jesus selv jeg hadde fulgt. Som jeg akkurat sa, kjære Moder, har jeg ikke alltid opplevd det så lett å praktisere nestekjærlighet. For å belyse det nærmere vil jeg derfor fortelle om noen spesielle små kamper som sikkert vil få deg til å trekke på smilebåndet. I lange tider hadde jeg, under den indre bønnen om kvelden, plass foran en søster som hadde en merkelig vane, og jeg tror også … en dyp åndelig innsikt, for det var sjelden hun benyttet seg av noen bok. Dette opplevde jeg på følgende måte: Så snart denne søsteren inntok sin plass, gav hun seg til å lage en underlig, liten lyd, omtrent som om man skulle gni to muslingskjell mot hverandre. Det var bare jeg som hørte det, for jeg har en usedvanlig god hørsel (noen ganger litt for god). Jeg kan ikke beskrive, Moder, hvor mye denne lille lyden gikk meg på nervene, det er umulig - jeg hadde så lyst til å snu hodet og se på den skyldige, som sikkert ikke var klar over sin uvane. Det ville ha vært den eneste måten jeg kunne ha gjort henne oppmerksom på lyden, men i mitt hjerte følte jeg at det var bedre å lide i stillhet for Guds kjærlighets skyld og for ikke å såre søsteren. Jeg ble derfor sittende helt stille, forsøkte å la meg forene med Gud, glemme den lille lyden … alt helt forgjeves. Jeg følte hvordan svetten perlet og ble nødt til ganske enkelt å gjøre lidelsen til min bønn. Jeg fant imidlertid en måte å holde ut denne lidelsen på uten irritasjon, men med glede og fred – i det minste i dypet av min sjel. Så jeg bestrebet meg på å like denne så ubehagelige lyden. I stedet for å forsøke ikke å høre den (hvilket var umulig), fokuserte jeg oppmerksomheten på å lytte bedre på den, som om det hadde vært en fantastisk konsert, og hele min bønn (som ikke akkurat var noen hvilens bønn) bestod i å ofre denne konserten til Jesus.

Søsteren som sprutet skittent vann

En annen gang stod jeg i vaskeriet foran en søster som sprutet skittent vann i ansiktet mitt hver gang hun slengte et lommetørkle opp på benken foran seg. Min første reaksjon var å trekke meg unna og tørke ansiktet for slik å vise søsteren som sprutet på meg, at hun ville gjøre meg en tjeneste om hun tok det litt med ro, men i neste øyeblikk tenkte jeg at det ville være bra dumt å avvise skatter som så gavmildt blir gitt en, så jeg voktet meg vel for å røpe min indre kamp. Jeg anstrengte meg virkelig for å ønske meg så meget skittent vann som mulig, i den grad at jeg til slutt fikk sans for denne nye form for bestenkning, og jeg lovet meg selv å komme igjen en annen gang til dette glederike sted hvor man kunne motta så mange skatter.

Kjære Moder, ser at jeg er en meget liten sjel som kun har meget små ting å tilby Gud, og likevel hender det ofte at jeg lar anledningen til å gjøre disse små ofrene som gir sjelen så stor fred, unnslippe. Jeg mister ikke motet av den grunn, jeg avfinner meg med å ha mindre fred og forsøker å være mer våken en annen gang.

***

Flere utdrag fra «En sjels historie»:
1. Prologen
2. Tiden i Alençon
3. Fra fire til åtte år
4. Ti år og syk
5. Førstekommunion
6. Guds forutseende omsorg. Indre prøvelser
7. Julens nådegave. Jesu tørst
8. Kallet til Karmel
9. Reisen til Roma
10. Tre måneder i eksil
11. Fra inntreden til ikledning
12. Novisetiden
13. Innvielsen til Guds barmhjertige kjærlighet
14. «Mitt kall, det er kjærligheten»
15. Heisen til himmelen
16. Åndelig mørke
17. Jesu eget bud
18. For hans åk er godt og hans byrde er lett
19. Velmenende sykesøstre
20. Kjærligheten nærer seg av ofre
21. Arbeidet med novisene
22. Bønnens makt
23. Ve dere når alle taler vel om dere
24. Åndelig festmåltid

***

Se også:

http://therese.katolsk.no/ (relikviefart i Norden 28. september – 28. november)
Hyrdebrev fra de nordiske biskoper i anledning relikvievalfarten
Hvorfor akter vi egentlig relikvier? (av p. Anders Piltz)
Helliggjørelse er Guds kjærlighet som brenner i oss (intervju med p. Josef Ottersen)
Lisieux-arkivet (på engelsk)
Pave Benedikt XVIs katekese om Thérèse (på engelsk)
Pave Benedikt XVIs katekese om hellighet (på engelsk)
Slik blir du en helgen» på Sta Sunniva av Selja-bloggen
«Liv og hellighet» Av Thomas Merton (bok om hellighet) 
«Den nye vinen – om Åndens frukter» (bok om hellighet)

12 november 2018, 10:10