Sök

Vatican News
 «Apostelen Paulus brev» av Valentin de Boulogne eller Nicolas Tournier «Apostelen Paulus brev» av Valentin de Boulogne eller Nicolas Tournier 

Galaterbrevet: 1. Introduksjon

Onsdag 23. juni innledet pave Frans en katekeseserie om Paulus’ brev til galaterne.

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Ved begynnelsen av generalaudiensen ble det lest fra begynnelsen av dette brevet:

[Til] menighetene i Galatia: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus, han som ga seg selv for våre synder, så han etter Gud, vår Fars vilje kunne fri oss ut fra den onde tiden vi nå lever i. Ham være ære i all evighet! Amen. (Gal 1,2–5 fra Bibel 2011)

Frihet, nåde og kristen levemåte

I Galaterbrevet tar Paulus opp temaer som frihet, nåde og kristen levemåte. Dette er viktige og meget aktuelle temaer i Kirken. Brevet gjør oss dessuten bedre kjent med Paulus, spesielt med hans omvendelse og han avgjørelse om å vie sitt liv til Jesus.

Paulus’ evangeliseringsarbeid i Galatia

Vi får et innblikk i Paulus’ store evangeliseringsarbeid. Han besøkte menighetene i Galatia minst to ganger under sine misjonsreiser. Vi er ikke helt sikre på hvor Paulus’ Galatia lå, og kan ikke tidfeste brevet med sikkerhet. Det vi vet er at galaterne var et keltisk folkeslag, som etter hvert slo seg ned i et stort område i Anatolia, med Ancyra, dagens Ankara, som hovedstad.

Paulus forteller at han havnet der på grunn av sykdom: «Dere vet jo at det var på grunn av en sykdom jeg fikk forkynt evangeliet for dere første gang» (jf. Gal 4,13). I Apostlenes gjerninger gir Lukas en annen begrunnelse: «Den hellige ånd hindret dem i å forkynne Ordet i Asia; derfor fortsatte de gjennom det frygiske og galatiske området» (16,6). Disse to begrunnelsene er ikke motstridende. Sammen sier de oss at evangeliseringens veier ikke alltid avhenger av vår vilje og våre planer, men krever vår villighet til å la oss forme og følge andre løyper enn dem vi selv hadde planlagt.

Med sitt utrettelige evangeliseringsarbeid grunnla apostelen forskjellige små menigheter utover Galatia-området. Det var det han pleide å gjøre, der han kom: Han bygde ikke store katedraler, men grunnla små menigheter.

Nye forkynnere forlater evangeliet

Paulus viser en brennende pastoral omsorg for de nye menighetene. Han forstod at deres trosvekst var truet av en stor fare. Noen kristne med bakgrunn i jødedommen hadde begynt å spre teorier som stred med det Paulus hadde lært dem. De gikk til og med til angrep på hans person og myndighet.

Også hedningkristne måtte omskjæres og følge Moseloven, mente Paulus’ motstandere. De vendte tilbake til slikt som var blitt overskredet av evangeliet. De ville at galaterne skulle gi avkall på sin kulturelle identitet og underkaste seg typisk jødiske regler og vaner. Og de hevdet at Paulus ikke var noen ordentlig apostel og derfor ikke hadde myndighet til å forkynne evangeliet.

Slik splittende, nedbrytende virksomhet ser vi dessverre også nå, i kristne fellesskap og bispedømmer. «Det er djevelens vei.»

Galaterne i krise

«Galaterne er i en krisesituasjon. Hva skal de gjøre? Lytte til Paulus’ forkynnelse og følge den, eller høre på de nye forkynnerne, som anklager ham? Det er lett å forestille seg den uvisshet som uroet deres hjerter. Å ha bli kjent med Jesus og ha trodd på frelsesverket fullbyrdet gjennom hans død og oppstandelse var virkelig begynnelsen på et nytt liv for dem – på et nytt og fritt liv. De hadde slått inn på en vei som tillot dem endelig å være fri, selv om deres livshistorie var full av mange former for voldelig slaveri, ikke minst slaveri under den romerske keiseren. Overfor de nye forkynnernes kritikk følte de seg fortapt. De var usikre på hvordan de burde oppføre seg: ‘Men hvem har rett? Denne Paulus, eller disse folkene som kommer nå og lærer oss andre ting? Hvem skal jeg høre på?’ Det var altså kort sagt mye som stod på spill!»

Galaterbrevet kan være til hjelp

En del kristne opplever en lignende situasjon i våre dager: Enkelte forkynnere forstyrrer dem, særlig gjennom massemediene. Disse forkynnerne er ikke først og fremst interessert i å forkynne Guds evangelium, men ønsker – som «sannhetens voktere», som de gjerne kaller seg – å innprente det de mener er den beste måte å være kristne på. Sann kristendom identifiserer de gjerne med visse former fra fortiden, og derfor mener de at løsningen på dagens krise er en tilbakevending, for å bevare «troens ekthet».

Hvordan kan vi gjenkjenne slike forkynnere? Rigiditet er et typisk kjennetegn. «Man må gjøre dette, og så dette …».

«Å følge det apostelen Paulus lærer oss i Galaterbrevet vil hjelpe oss å forstå hvilken vei vi bør ta. Den vei apostelen peker ut er den korsfestede og oppstandne Jesu frigjørende og alltid nye vei; det er forkynnelsens vei, som virkeliggjøres gjennom ydmykhet og søskenskap – de nye forkynnerne vet ikke hva ydmykhet er, hva søskenskap er. Det er den milde og lydige tillitens vei – de nye forkynnerne kjenner verken til mildhet eller lydighet.»

«I siste instans er det troen på Den hellige ånds nærvær i Kirken som bringer oss framover og som vil redde oss.»

28 juni 2021, 08:25