Sök

«Tenk på en lang tur i fjellet: Vi begeistres, målet tiltrekker oss, men det kreves anstrengelse og utholdenhet.» «Tenk på en lang tur i fjellet: Vi begeistres, målet tiltrekker oss, men det kreves anstrengelse og utholdenhet.» 

Galaterbrevet: 14. Å vandre i Ånden

Den hellige ånd viser vei under vår lange vandring mot himmelen.

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Ved begynnelsen av generalaudiensen onsdag 3. november ble følgende lest:

Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i menneskets kjøtt og blod. For kjøttets begjær står imot Ånden, og Åndens begjær står imot kjøttet. Disse ligger i strid med hverandre, så dere ikke kan gjøre det dere vil. […] Lever vi ved Ånden, så la oss også vandre i Ånden (Gal 5,16–17.25 fra Bibel 2011)

Kristen vandring med Ånden som veileder

Paulus oppfordrer altså alle kristne til å vandre i Ånden (jf. versene 16 og 25). Å tro på Kristus innebærer å følge ham; ikke å følge «begjæret i menneskets kjøtt og blod» (vers 16) som fører oss i stikk motsatt retning, på egoismens og egeninteressens vei. Ånden er vår veileder under denne vandringen, som tar til ved dåpen og fortsetter hele vårt liv.

«Tenk på en lang tur i fjellet: Vi begeistres, målet tiltrekker oss, men det kreves anstrengelse og utholdenhet.» Det gjelder å la seg lede, å holde seg i bevegelse, ikke å gi opp straks det blir vanskelig, men stole på «kraften ovenfra» (jf. Hermas hyrden, 43, 21). Underveis utvikler den kristne et positivt livssyn. «Det betyr ikke at det onde, som jo finnes i verden, er som forsvunnet, eller at det er helt slutt på negative tilskyndelser fra vår egoisme og vårt hovmod. Det betyr heller at vi har tiltro til at Gud alltid er sterkere enn vår motstand og større enn våre synder.»

Paulus vandrer også, sammen med de andre

Først skriver Paulus: «Lev et liv i Ånden!» eller med en annen oversettelse: «Vandre i Ånden!». Litt senere skriver han: «La oss vandre i Ånden» (vers 25). Han går altså fra imperativ til vi-form. For også han trenger å vandre, sammen med andre. Han vet at Kristus lever i ham (jf. 2,20), «men er også overbevist om at han ennå ikke har nådd målet, toppen av fjellet (jf. Fil 3,12). Apostelen setter ikke seg selv over sitt fellesskap […], men midt blant de andre i en felles vandring, for å gi et konkret eksempel å hvor nødvendig det er å adlyde Gud ved å svare stadig mer og stadig bedre på Åndens veiledning.»

Å vandre sammen, i nåde og nestekjærlighet

Å vandre i Ånden angår ikke bare hver enkelt av oss individuelt, men hele vårt fellesskap. Det vekker stor entusiasme, men medfører også mye slit å bygge opp et fellesskap etter Paulus’ anvisninger. For «begjæret i menneskets kjøtt og blod», altså slikt som «misunnelse, fordommer, hykleri, nag» stikker kjepper i hjulene. Det kan være fristende å ty til et stivbeint regelrytteri. «Men da beveger man seg bort fra frihetens sti, og i stedet for å stige opp mot toppen, går man igjen nedover. Å gå Åndens vei krever først og fremst at vi gir rom til nåde og nestekjærlighet.»

Tilrettevisning med kjærlighet

Paulus ber galaterne om å hjelpe hverandre, i all ydmykhet, hjulpet av Ånden: «Mine søsken, hvis en av dere blir grepet i et feiltrinn, må dere som har Ånden, hjelpe ham til rette. Men gjør det med et ydmykt sinn og pass deg selv, så ikke du også blir fristet. Bær byrdene for hverandre» (6,1–2).

Det kan ofte være fristende å kritisere andre og felle en negativ dom over dem. Vi bør da «spørre oss hva det er som driver oss til å vise til rette en bror eller søster, og om ikke vi, på en eller annen måte, er medansvarlige for vedkommendes feil. Den hellige ånd gir oss ydmykhet og maner oss til solidaritet, til å bære andres byrder. Hvor mange byrder finnes det vel ikke i et menneskeliv: sykdom, arbeidsløshet, ensomhet, smerte …! Og mange andre prøvelser, som krever medmenneskelig nærhet og kjærlighet! Den hellige Augustins kommentar til denne teksten kan være oss til hjelp: ‘Så søsken, om noen blir grepet i et feiltrinn, må dere hjelpe ham til rette på denne måten, med et ydmykt sinn. Og om du hever stemmen, elsk i ditt indre. Enten du oppmuntrer, eller viser deg som en far, eller bebreider, eller er streng, elsk!’ (Preken 163/B 3). Elsk alltid. Den høyeste regel for broderlig tilrettevisning er kjærlighet: å ville det beste for våre søsken.»

***

Hele katekesen på svensk og på engelsk og andre språk

Sammendrag på norsk av alle katekesene i denne serien:
1. Introduksjon
2. Paulus, en ekte apostel
3. Det finnes bare ett evangelium
4. Moseloven
5. Lovens forberedende verdi
6. Farene ved loven
7. Uforstandige galatere
8. Vi er Guds barn
9. Livet i troen
10. Kristus har frigjort oss
11. Kristen frihet: universalgjær for frigjøring
12. Frihet realiseres i kjærlighet
13. Åndens frukt
14. Å vandre i Ånden
15. Ikke la tretthet få overhånd

12 november 2021, 10:35