Sök

Vatican News
«Domine, quo vadis?» (Carracci) «Domine, quo vadis?» (Carracci) 

Bønn: 36. Jesus, forbildet og sjelen i all bønn

Paven understreket gang på gang at Jesus ber for oss – i vårt sted og til vårt beste. Det gjør han alltid, uavhengig av hva vi gjør, eller ikke gjør.

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Ved begynnelsen av generalaudiensen onsdag 2. juni ble det lest fra Lukasevangeliet. Ved den siste nattverd sa Jesus til disiplene:

Det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar jeg riket til dere, slik som min Far har overdratt det til meg […] Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete. Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om, da styrk dine brødre!» (Luk 22,28–29.31–32 fra Bibel 2011)

Bønn er helt grunnleggende i forholdet mellom Jesus og hans disipler. Det viser evangeliene oss:

Jesu bønn natten før han kalte apostlene

Lukas forteller at da tolv menn ble valgt ut til apostler, skjedde det etter at Jesus hadde bedt en hel natt: «På denne tiden gikk han en gang opp i fjellet for å be, og hele natten var han der i bønn til Gud. Da det ble dag, kalte han til seg disiplene sine, og av dem valgte han ut tolv, som han også kalte apostler.» (Luk 6,12–13) Eneste utvelgelseskriterium later til å være bønnen, altså Jesu dialog med Faderen. Disse utvalgte mennene stikker senere av, så tilsynelatende har ikke Jesus vært heldig med valget; men nettopp dette, og da særlig valget av Judas, som senere blir forræder, viser at disse navnene inngikk i Guds plan.

Jesu stadige bønn for Peter og for alle oss andre

Stadig ber Jesus for sine venner. Det hender at apostlene gir ham grunn til bekymring, men Jesus bærer dem alltid i sitt hjerte, sammen med deres feil og fall. Jesus venter alltid tålmodig på at de skal vende om. Høydepunktet når det gjelder slik tålmodig venting gjelder Peter. Under det siste måltidet sier Jesus til ham: «Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete. Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om, da styrk dine brødre!»

Det gjør inntrykk å vite at selv i de øyeblikk vi gir etter og er svake, tar ikke Jesu kjærlighet slutt. «Men hva om jeg er i dødssynd, elsker Jesus meg fortsatt da?» «Ja!» Jesu kjærlighet og bønn tar aldri slutt, de kan bare vokse når vi er i problemer. Vi bør aldri glemme at Jesus ber for hver enkelt av oss; han står foran Faderen og viser ham sine sår, som er prisen for vår frelse. Det er en kilde til stor trygghet.

Jesu bønn da han spurte disiplene om deres tro

Jesus ba også dengang han spurte disiplene om deres tro: «En gang var han alene og ba. Bare disiplene var med ham. Da spurte han dem: ‘Hvem sier folk at jeg er?’ ‘Døperen Johannes’, svarte de, ‘men noen sier Elia og andre at en av de gamle profetene er stått opp.’ ‘Og dere’, spurte han, ‘hvem sier dere at jeg er?’ Da svarte Peter: ‘Du er Guds Messias.’ Men han forbød dem strengt å si dette til noen.» (Luk 9,18–21)

De store vendepunktene i Jesu sendelse følger alltid etter intens, langvarig bønn. Jesu utspørring av disiplene kan synes som et mål i seg selv, men det er snarere et nytt utgangspunkt for disiplene, for fra nå av er det som om Jesus går opp en tone i sin sendelse: Han taler nå åpent til dem om sin lidelse, død og oppstandelse.

Jesu bønn og forklarelsen

Dette fremkaller instinktivt motvilje, både i disiplene og i oss som leser evangeliet. Da er bønn vår eneste lyskilde, vår eneste kraftkilde. Vi må be intenst hver gang vi kommer til en motbakke.

Vi forstår at det ikke er tilfeldig at forklarelsen følger bare noen få dager etter at disiplene hadde fått vite om det grufulle som ville skje i Jerusalem: «Han tok med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem.» (Luk 9,28–31)

Forklarelsen gir Peter, Johannes og Jakob en forsmak på Jesu herlighet. Den finner sted i bønn, «mens Sønnen er fordypet i fellesskapet med Faderen og fullt ut bejaer hans kjærlighetsvilje, hans frelsesplan.» De tre mennene blir bedt om å lytte til Jesus: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» (Luk 9,35)

Jesus ber alltid for oss

Evangeliene sier oss altså at Jesus ikke bare vil at vi skal be som han, men også at vi alltid kan regne med hans bønn for oss. Han ber alltid for oss. Vi kan gjerne minne oss selv om det. Selv om vår bønn bare er stamming, selv om vår tro vakler, må vi aldri slutte å tro at han ber for oss. «Båret av Jesu bønn vil vår beskjedne bønn stige opp til himmelen på ørnevinger.»

***

Hele katekesen på engelsk og andre språk

Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Bønnens mysterium
2. Kristen bønn
3. Skaperverkets mysterium
4. De rettferdiges bønn
5. Abrahams bønn
6. Jakobs bønn
7. Moses’ bønn
8. Davids bønn
9. Elias bønn
10. Salmenes bønn. 1
11. Salmenes bønn. 2
12. Jesus, bønnens menneske
13. Jesus, bønnens læremester
14. Utholdende bønn
15. Jomfru Maria, bedende kvinne
16. Den nyfødte Kirkens bønn
17. Velsignelse
18. Bønn om hjelp
19. Forbønn
20. Takksigelsesbønn
21. Lovprisningsbønn
22. Bønn med de hellige skriftene
23. Å be i liturgien
24. Å be i dagliglivet
25. Bønn og Den hellige treenighet. 1
26. Bønn og Den hellige treenighet. 2
27. Å be i fellesskap med Maria
28. Å be i fellesskap med helgenene
29. Kirken, bønnens læremester
30. Bønn i ord
31. Meditasjon
32. Kontemplativ bønn
33. Bønnens kamp
34. Distraksjon, tørke og akedi
35. Vissheten om å bli hørt

04 juni 2021, 15:19