Sök

Vatican News
Krusifiks fra Peterskirken Krusifiks fra Peterskirken  (© Fabbrica di San Pietro in Vaticano)

Bønn: 10. Salmenes bønn. 1

«Hvor lenge, Herre?». Menneskets rop til Gud får svar i Salmenes bok.

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Ved begynnelsen av generalaudiensen onsdag 14. oktober ble følgende tre vers fra Salme 13 lest:

Hvor lenge, Herre?
Vil du glemme meg for alltid?
Hvor lenge vil du skjule ansiktet for meg?

Hvor lenge skal jeg ha uro i sjelen
og sorg i hjertet hele dagen?
Hvor lenge skal fienden ha makt over meg?

Men jeg setter min lit til din miskunn,
mitt hjerte skal juble over din frelse.
Jeg vil synge for Herren,
for han har gjort godt mot meg.

Anvend Guds ord for å snakke med ham

En av Bibelens mange bøker består utelukkende av bønner. Det er Salmenes bok, en av visdomsbøkene, med 150 salmer skrevet av blant andre kong David.

I salmene finner vi alle mulige menneskelige følelser: glede, smerte, tvil, håp, bitterhet, … «En salme […] er så nøktern at den i sannhet kan bes av alle mennesker, uansett tid og livssituasjon» (KKK, 2588). «Ved å lese salmene, om og om igjen, lærer vi bønnens språk», sa paven. Salmene lærer oss å lovprise og takke Gud, å bønnfalle ham, å påkalle ham, å fortelle om hans underverk og lover. «Kort sagt er salmene Guds ord som vi mennesker anvender for å snakke med ham.»

Hvor lenge, Herre?

I Salmenes bok møter vi levende mennesker, mennesker av kjøtt og blod. Vi lærer å be slik vi er, med alt det vakre og stygge vi har inni oss, med alle våre problemer og vår uvisshet. Og underveis omdannes lidelse til spørsmål.

Særlig ett spørsmål henger stadig i luften, det er et uopphørlig rop som går gjennom hele boka. «Hvor lenge, Herre?». «Enhver smerte forlanger befrielse, enhver tåre påkaller trøst, ethvert sår venter helbredelse, enhver bakvaskelse renvaskelse. ‘Hvor lenge, Herre, må jeg lide?’»

Ropet

Salmene lærer oss ikke å venne oss til lidelse. Riktignok er et menneskeliv er bare som et pust, men vårt rop er i høyeste grad meningsfylt, for vi er dyrebare i Guds øyne.

Det er et mangfoldig rop, for det er så mange måter å lide på: under sykdom, hat, krig, forfølgelse, mismot. Og død. I Salmene er døden menneskets mest meningsløse fiende: Hvilken forbrytelse kan vel fortjene en slik straff: tilintetgjørelse og slutt? Vi ber Gud gripe inn der vi mennesker kommer til kort. Og derfor er bønnen i seg selv både begynnelse og vei til frelse.

Lidelsen blir til relasjon

I Salmene blir lidelsen til relasjon: et rop om hjelp som forventer et lyttende øre. Våre smerter er ikke bare spesialtilfeller av en universell lov. Mine tårer er nettopp mine. «Ingen før meg har grått mine tårer. Ja, mange har grått. Men mine tårer er mine, min smerte min, min lidelse min.» Og videre: «Når vi ønsker å trøste noen, finner vi ikke ord. Hvorfor? Fordi vi ikke kan nå frem til deres smerte, fordi deres smerte er deres, deres tårer deres.» Med denne smerten vender vi oss til Gud.

Herren hører

«Du har talt mine hjemløse skritt, mine tårer har du samlet i din lærflaske. Står det ikke i din bok?» (Sal 56,9). For Gud er all menneskelig smerte hellig. For Gud er vi ikke fremmede, ikke tall. Vi er ansikter og hjerter, han kjenner hver enkelt av oss.

«I Salmene finner den troende et svar. Han vet at selv om alle menneskelige dører skulle være stengt, står Guds dør åpen. Han vet at selv om hele verden skulle dømme ham skyldig, finnes frelse i Gud.»

«Herren hører»: Å vite det kan være nok, når vi ber. Det er ikke alltid problemer blir løst, og det vil alltid dukke opp nye problemer, det ene etter det andre. Men om vi blir hørt og sett, blir alt så mye mer overkommelig.

Ble menneske for å kunne gråte

Det verste som kan skje oss er å måtte lide alene, glemt av alle. Bønnen redder oss fra dette. Våre rop blir ikke liggende igjen her nede: De går opp til ham, som har en Fars hjerte og gråter for hvert lidende og døende menneske.

«Jeg vil si dere en ting: Meg gjør det godt, i vonde stunder, å tenke på Jesu gråt, på hans gråt ved synet av Jerusalem og ved Lasarus’ grav. Gud har grått for meg, Gud gråter, han gråter over våre smerter. Det var for å kunne gråte – sa en åndelig forfatter – at Gud ble menneske. Å tenke at Jesus gråter sammen med meg i min smerte er en trøst.»

***

Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Bønnens mysterium
2. Kristen bønn
3. Skaperverkets mysterium
4. De rettferdiges bønn
5. Abrahams bønn
6. Jakobs bønn
7. Moses’ bønn
8. Davids bønn
9. Elias bønn

Hele katekesen på svensk eller på engelsk eller andre språk.

Lytt til hans røst i dag Salmenettsted
«Fra dypet roper jeg til deg» Fra foredragsserien «Katolsk grovbrød»

21 oktober 2020, 14:25