Sök

Vatican News
Generalaudiens 18. mars 2020 Generalaudiens 18. mars 2020 

Saligprisningene: 6. Salige er de barmhjertige

Femte saligprisning er: «Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet». Mellom det å bli tilgitt av Gud og det å tilgi andre finnes en uadskillelig sammenheng.

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Generalaudiensen fant sted i det apostoliske palass, med bare pave Frans og noen få prester tilstede (se katekesen dubbet til engelsk).

Lesningen var fra sletteprekenen:

Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig. Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Ettergi, så skal dere få ettergitt. Gi, så skal dere få: Et godt mål, sammenristet, stappet og breddfullt, skal dere få i fanget. For i det målet dere selv måler med, skal det også måles opp til dere. (Luk 6,36–38 fra Bibel 2011)

Tilgivelsens gjensidighet: å tilgi og bli tilgitt

I denne saligprisningen er årsaken til salighet og resultatet av salighet det samme, nemlig barmhjertighet. Slik er det ikke i noen annen saligprisning, påpekte paven.

Denne «tilgivelsens gjensidighet» er naturligvis noe som går igjen i evangeliet, for barmhjertighet er jo selve Guds hjerte, sa han. «Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt», sier Jesus. «Barmhjertigheten triumferer over dommen», skriver Jakob (Jak 2,13).

Tilgi oss vår skyld …

«Tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere» (Matt 6,12) ber vi med Fadervår. Denne bønnen er så viktig at den er den eneste Herren kommer tilbake til og videreutvikler i bergprekenen: «Dersom dere tilgir menneskene de misgjerningene de har gjort, skal også deres himmelske Far tilgi dere. Men dersom dere ikke tilgir menneskene, skal heller ikke deres Far tilgi de misgjerningene dere har gjort» (Matt 6,14–15; Den katolske kirkes katekisme, 2838).

Vi er alle skyldnere

Men for oss er det gjerne fryktelig vanskelig å tilgi. Løsningen ligger i å snu opp ned på hele vårt perspektiv: Vi bør la det synke inn at vi selv trenger barmhjertighet, at vi selv trenger å bli tilgitt. Vi selv trenger å «få barmhjertighet», slik denne saligprisningen lover, vi selv trenger å be: «Tilgi oss vår skyld».

For ingen av oss er den vi burde være – ikke den far eller mor, ikke den ektefellen, ikke den bror eller søster vi burde være. Vi er alle i manko. Vi trenger alle barmhjertighet. Vi gjør ondt, og vi unnlater å gjøre godt.

Bruk et stort mål; vær storsinnet

Men «i det målet dere selv måler med, skal det også måles opp til dere», sier Jesus. For oss lønner det seg å satse på et riktig stort mål: å tilgi og ha tålmodighet. For dette er barmhjertigheten hemmelighet: Ved å tilgi blir vi selv tilgitt.

Og heldigvis foregriper Gud oss og er den første til å tilgi (jf. Rom 5,8). Det er ved å motta tilgivelse, at vi selv blir i stand til å tilgi. «Slik gir vår egen armod og mangel på rettferdighet oss anledning til å åpne oss for himmelriket, for et større mål, Guds mål, som er barmhjertighet.»

Barmhjertighet: kjernen i kristenliv

«Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig» (Luk 6,36). Jo mer av Faderens kjærlighet vi tar imot, desto mer elsker vi (jf. Den katolske kirkes katekisme, 2842). Barmhjertighet er ikke bare en av mange dimensjoner. Det er kristenlivets kjerne: Kristendom uten barmhjertighet er ikke mulig. Barmhjertighet er det egentlige endemål for all åndelig vandring, det er en av kjærlighetens vakreste frukter (jf. Den katolske kirkes katekisme, 1829).

Pave Frans’ aller første angelus

Pave Frans mintes sin første angelus som pave. Temaet var nettopp barmhjertighet. Det har han aldri glemt. Den dagen følte han sterkt at som biskop av Roma er barmhjertighet det budskap han må komme med.

Barmhjertighet er livsnødvendig

Paven avsluttet slik: «Guds barmhjertighet er vår befrielse og vår lykke. Vi lever av barmhjertighet. Vi kan ikke tillate oss å være uten barmhjertighet: Det er vår luft. Vi er altfor fattige til å kunne sette betingelser, vi trenger å tilgi, fordi vi trenger å bli tilgitt.»

18 mars 2020, 19:08