Sök

Vatican News
Kveldsmat i Emmaus Kveldsmat i Emmaus 

Aperuit illis: 3. Brødet og Ordet

Vi leser videre i pavens apostoliske brev om Guds ords søndag.

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

6. Før han kommer til disiplene, som hadde stengt seg inne, og åpner deres forstand for Den hellige skrift (jf. Luk 24,44–45), viser den oppstandne seg for to av dem på veien fra Jerusalem til Emmaus (jf. Luk 24,13–35). Evangelisten Lukas bemerker at dette skjer samme dag som oppstandelsen, altså søndag. Disse to disiplene går og drøfter de siste begivenhetene, nemlig Jesu lidelse og død. De er triste og skuffede over Jesu tragiske endelikt. De hadde håpet at han skulle være den som befridde Israel; i stedet står de overfor en skandale: korsfestelsen. Diskré kommer Jesus og slår følge med dem, men de kjenner ham ikke igjen (jf. vers 16). Underveis spør Herren dem ut. Han er klar over at de ikke har forstått meningen med hans lidelse og død. «Så uforstandige dere er, og så trege» (vers 25), sier han til dem, «og han begynte å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene» (vers 27). Kristus er den første eksegeten! Ikke bare hadde De gamle skriftene forutsagt det han skulle utføre, men han ønsket selv å være tro mot dette Ordet for å få frem den éne frelseshistorien, som fullbyrdes i ham.

7. Som Hellig skrift taler altså Bibelen om Kristus, og den forkynner ham som den som må lide for så å gå inn til sin herlighet (jf. vers 26). Ikke bare noen av skriftene, men alle sammen taler om ham. Uten dem er hans død og oppstandelse ikke å begripe. Derfor betoner en av de eldste trosbekjennelsene «at Kristus døde for våre synder etter skriftene, at han ble begravet, at han sto opp den tredje dagen etter skriftene, og at han viste seg for Kefas» (1 Kor 15,3–5). Ettersom skriftene taler om Kristus tillater de oss å tro at hans død og oppstandelse ikke hører til mytologien, men til historien, og at de er sentrale i hans disiplers tro.

Den hellige skrift og tro henger nøye sammen. Ettersom troen kommer av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord (jf. Rom 10,17), bør de troende legge stor vekt på å lytte til Herrens ord, både i liturgien og i personlig bønn og ettertanke.

8. Den oppstandnes «ferd» med Emmaus-disiplene avsluttes med et kveldsmåltid. Den hemmelighetsfulle vandringsmannen sier ja til deres inntrengende bønn: «Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller» (Luk 24,29). De setter seg til bords. Jesus tar brødet, ber takkebønnen, bryter det og gir dem. Da blir øynene deres åpnet, så de kjenner ham igjen (jf. vers 31).

Av denne scenen forstår vi hvor ubrytelig sammenhengen mellom Den hellige skrift og eukaristien er. Det annet Vatikankonsil lærer: «Kirken har alltid æret de guddommelige Skrifter som selve Herrens legeme, idet den særlig i den hellige liturgi mottar livets brød og rekker det til de troende såvel fra bordet dekket med Guds ord som fra bordet dekket med Kristi legeme» (Dei Verbum, 21).

Stadig omgang med Bibelen og eukaristifeiring lar oss kjenne på vår dype samhørighet. Som kristne er vi ett folk underveis i historien, og Herren er midt iblant oss og styrker oss: Han taler til oss og nærer oss. Denne bibeldagen er ikke ment å finne sted «én gang i året», men en gang for hele året, for vi trenger virkelig å bli nært fortrolige med Den hellige skrift og den oppstandne, som uopphørlig bryter Ordet og Brødet i vårt fellesskap av troende. Vi trenger å utvikle vedvarende fortrolighet med Den hellige skrift. Ellers forblir vårt hjerte kaldt og våre øyne lukket, rammet som vi er av talløse former for blindhet.

Den hellige skrift og sakramentene er uadskillelige. Introdusert og opplyst av Ordet, fremtrer sakramentene tydeligere som målet for en vandring der Kristus selv åpner vår forstand og vårt hjerte for å erkjenne hans frelsende virke. Det er her nødvendig å huske en lærdom fra Johannes’ åpenbaring, nemlig at Herren står ved døren og banker. Om noen hører hans stemme og åpner for ham, vil han komme inn for sammen å holde måltid (jf. 3,20). Kristus Jesus banker på vår dør ved hjelp av Den hellige skrift; hvis vi hører og åpner døren til vår forstand og vårt hjerte, kommer han inn i vårt liv og blir hos oss.

30 juli 2020, 10:29