Sök

Vatican News
Jesus og mannen som var født blind Jesus og mannen som var født blind 

Pavens preken fjerde søndag i fasten

«På nyhetene hører vi i disse dager om de mange som dør: menn og kvinner som dør alene, uten å kunne ta avskjed med sine kjære. La oss ha dem i tankene, og la oss be for dem. Og også for familiene, som ikke kan være sammen sine kjære ved deres bortgang. Vi ber spesielt for de døde og deres familier.»

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Dette var det aller første pave Frans sa under messen 22. mars, Laetare-søndagen, i Sankta Marta-kapellet. Se messen med engelsk dubbing. Nå under koronapandemien direktesendes pave Frans’ messe i Sankta Marta-kapellet hver dag kl. 7.

Evangelieteksten var fra Johannesevangeliet:

Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind. Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?» Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham. Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt da ingen kan arbeide. Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.» [Les resten av  Joh 9,1–41 i Bibel 2011]

Her følger hele pavens preken, som han holdt uten manuskript, slik han pleier i Sankta Marta-kapellet:

Denne teksten fra Johannesevangeliet taler for seg selv (jf. 9,1–41). Dette er forkynnelse av Jesus Kristus og også katekese. Jeg ønsker bare å nevne én ting. Det finnes en setning hos den hellige Augustin som jeg alltid blir slått av: «Jeg frykter Kristus når han passerer.» «Timeo Dominum transeuntem» [Serm., 88, 14, 13]. «Jeg er redd for at Kristus passerer.» – «Men hvorfor frykter du Herren?» – «Jeg er redd jeg ikke legger merke til at det er Kristus, og lar ham passere.» Èn ting er klart: I Jesu nærvær springer hjertets egentlige følelser og grunnholdninger frem; de kommer frem. Det er en nåde, og derfor var Augustin redd for at Jesus kunne passere ubemerket.

Her er det tydelig: Han passerer, helbreder en blind mann, og det blir skandale. Og så kommer det beste i menneskene, og også det verste, frem. Den blinde … Hans visdom, hans måte å svare på, er forbausende. Han var vant til å føle seg frem med hendene når han beveget seg, han var var for fare, for alt det farlige som kunne få ham til å gli. Og nå går han frem som en blind: Han argumenterer klart og presist, og han er dessuten ironisk, han tillater seg denne luksus.

De lovlærde kjente absolutt alle lovene. Men der satt de fast. De oppfattet det ikke når Gud passerte. De var fastlåste og vanebundne. Jesus selv sier det, i evangeliet. De var fastlåste. Og om de så, for å bevare disse vanene, måtte begå en urett, så var ikke det problematisk for dem, for deres vaner sa dem at det [Jesus hadde gjort] ikke var rett; deres fastlåsthet fikk dem til å begå urett. I møte med Kristus blir denne lukketheten tydelig. 

Det var det. Jeg råder alle dere til å ta evangeliet, kapittel 9 i Johannesevangeliet, og lese det hjemme, i ro. En eller to ganger. For å forstå hva som skjer når Jesus passerer: at følelsene kommer frem. For å forstå det Augustin sier oss: Jeg frykter at Herren passerer, uten at jeg legger merke til det, gjenkjenner ham og omvender meg. Ikke glem: Les kapittel 9 av Johannesevangeliet én, to eller tre ganger, bruk all den tiden dere måtte ønske.

22 mars 2020, 16:25