Sök

Vatican News

Pavens nyttårstale til det diplomatiske korps

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Hovedmålet for Den hellige stols diplomatiske innsats er fred og helhetlig menneskelig utvikling. Den hellige stol har nå diplomatiske forbindelser med 183 stater samt EU og Malteserordenen. På det tradisjonelle nyttårsmøtet med det diplomatiske korps, torsdag 9. januar, holdt pave Frans en tale på nær én time.

Håp og realisme

Paven innledet med noen ord om håp, som er grunnleggende for kristne. Det er viktig å tre inn i det nye året med håp, å la håpet bestemme vår synsmåte.

Det kreves virkelig åpne øyne: realisme. Vi må kalle problemer ved deres rette navn og tore å ta dem opp. Vi må ikke glemme de mange kriger og konflikter som har vært og som fortsatt er; det nye året lover dessverre ikke godt. Men «det er nettopp i lys av disse omstendighetene at vi ikke kan slutte å håpe. Og håp krever mot. Det krever bevissthet om at det onde, lidelser og død ikke vil vinne, og at selv de mest kompliserte spørsmål kan og må møtes og løses. Håpet er ‘den dyd som setter oss i bevegelse, som gir oss vinger som bringer oss fremover, selv når hindringene synes uovervinnelige.’ (budskapet til Verdensdagen for fred, 1. januar 2020

Ungdom: misbruk, oppdragelse

Paven ga så et overblikk over verdenssituasjonen, med utgangspunkt i sine apostoliske reiser i år 2019.

I januar var han på Verdensungdomsdagen i Panama og «møtte unge fra fem kontinenter, fulle av drømmer og håp, kommet for å be og for å nøre opp under sitt ønske om og engasjement for å skape en mer menneskelig verden».

I februar ble det i Vatikanet holdt et fire dager langt møte for beskyttelse av mindreårige. Formennene for alle verdens bispekonferanser deltok.

Den 14. mai 2020 vil det finne sted et internasjonalt møte i Vatikanet med tema Reinventing the Global Compact on Education som har som mål å engasjere de unge generasjonene i en mer åpen og inkluderende oppdragelse og utdanning, preget av tålmodig lytting, konstruktiv dialog og gjensidig forståelse. Som aldri før trengs det en bred alleanse, for å kunne forme fullmodne mennesker i stand til å overvinne splittelser.

Dette er en periode med store forandringer, og da trengs det inkluderende utdanningsprosesser, «utdanningslandsbyer» eller «oppdragelseslandsbyer», der alle deltar i oppgaven med å forme et nettverk av åpne, menneskelige relasjoner. Landsby-begrepet stammer fra et afrikansk ordspråk: «Det trengs en hel landsby for å oppdra et barn.» Alle rundt de unge bør være med, både familien, nærmiljøet, skolen og Kirken.

Det kreves oppriktig dialog og solidaritet mellom generasjonene. Ungdom forventer voksne menneskers ord og forbilder, og bidrar delv med entusiasme og sannhetshunger. Det er nå for eksempel mange unge som ønsker å sensibilisere verdens politiske ledere om alvoret i klimaendringene.

Omsorg for vårt felles hjem

Omsorgen for vårt felles hjem bør oppta oss alle, uansett alder og ideologisk ståpunkt, mente paven. Vi må skynde oss å ta vare på vårt felles hjem og «forene hele menneskeheten i søken etter en bærekraftig og helhetlig utvikling» (Laudato sì, 13, oversatt av Anne Bente Hadland).

Det haster med en helhetlig omvendelse. «Omvendelsen må oppfattes helhetlig, som en omdannelse av forholdet til våre søsken, til andre levende vesener, til skaperverket i all dets rike mangfold, til Skaperen som er opphavet til alt liv» (budskapet til Verdensdagen for fred, 1. januar 2020).

Dessverre later det til at internasjonal politikk ikke har oppfattet at dette virkelig haster. FNs klimatoppmøte, COP 25, er «en alvorlig allarmklokke  med hensyn på det internasonale samfunns vilje til med visdom og effektivitet håndtere fenomenet med global oppvarming».

I denne forbindelsen nevnte paven også høstens Amazonassynode. Riktignok var synodefokuset på Kirken, men også helhetlig økologi ble nødvendigvis tatt opp.

Og paven uttrykte sin bekymring for problemene i stadig flere land på det amerikanske kontintentet, spesielt Venezuela. Fellesnevnere er stor ulikhet, urettferdighet, korrupsjon og fattigdom.

Abu Dhabi-erklæringen

Pavens andre reise i fjor var til De forente arabiske emirater. Han ble da første pave på den arabiske halvøy. I Abu Dhabi underskrev han, sammen med storimam el-Tayeb fra Al-Azhar-universitetet, en felleserklæring, Abu Dhabi-erklæringen, om «brorskap mellom mennesker – for verdensfredens og sameksistensens skyld».

Felles Jerusalem-appell med kongen av Marokko

Jerusalem er enestående og viktig både for kristne, muslimer og jøder. Under sin reise til Marokko underskrev paven en felles appell om Jerusalem med kong Mohammed VI.

Fra Jerusalem gikk pavens tanker til Det hellige land. Han ønsker støtte fra hele det internasjonale samfunn til den israelsk-palestinske fredsprosessen.

Syria

Krigen i Syria har vart i ti år. Også her ønsker paven et større og mer virkekraftig engasjement fra det internasjonale samfunn. Han takket nok en gang Jordan og Libanon for å ha tatt imot tusenvis av flyktninger.

Iran og USA

Den økte spenningen mellom Iran og USA bekymrer paven. Han fornyet søndagens appell om å unngå opptrapping, holde «dialogens og selvkontrollens flamme brennende» og respektere internasjonal rett.

Jemen. Libya. Migrasjon.

Jemen gjennomgår en av de verste humanitære krisene i nyere tid, i en atmosfære av generell likegyldighet fra det internasjonale samfunns side, sa paven.

Libya har lenge vært i en vanskelig situasjon og er nå et fruktbart terreng for utnyttelse av og handel med mennesker. Ofte faller mennesker på flukt faller i mafiahender.

Over hele verden finnes det tusenvis av mennesker som er berettiget til asyl og med virkelig behov for humanitær help og beskyttelse, men som ikke blir ordentlig identifisert. Middelhavet er dessverre fortsatt en stor kirkegård. Alle nasjoner bør ta ansvar og gå sammen for å finne varige løsninger.

Europa

Av europeiske land besøkte Bulgaria, Nord-Makedonia og Romania i fjor. Alle disse tre landene har fungert som broer, mellom øst og vest, mellom forskjellige kulturer, etniske grupper og sivilisasjoner. Paven hadde igjen kunnet konstatere hvor viktig det er med dialog og en møtets kultur, for å kunne bygge fredelige samfunn.

Paven minnet om «fastfrosne konflikter» i Vest-Balkan og Transkaukasia.

Videre uttrykte han Den hellige stols oppmuntring til forhandlinger om gjenforening av Kypros, og til forsøk på å løse konflikten i det østlige Ukraina.

Dialog – ikke våpen – er det viktigste redskap for å løse uenigheter. Paven minnet om innsatsen til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE).

Han talte om «det europeiske prosjektet» etter andre verdenskrig. Han oppfordret Europa til ikke å miste sin særegne solidaritet. Europas ånd har sine røtter i romersk pietas og kristen caritas. Brannen i Notre Dame i Paris viser hvor lett det kan være å ødelegge selv det som virker solid.

Berlinmuren falt for tretti år siden. Berlinmuren er fortsatt et symbol for en splittelsens kultur, som åpner veien for ekstremisme og vold. På internett og i sosiale medier er det dessverre mye vold (jf. FNs generalsekretær Guterres ord om hat).

Afrika. Internt fordrevne personer.

Under sin reise til Mosambik, Madagaskar og Mauritius hadde paven kunnet konstatere gleden til mennesker som virkelig føler seg som del av et stort hele.

I en rekke afrikanske land – Burkina Faso, Mali, Niger og Nigeria – fortsetter voldshandlingene. Også mange kristne blir forfulgt og drept. Paven appellerte til det internasjonale samfunn om å hjelpe landene å få slutt på terrorismen både i Afrika og i resten av verden. Det dreier seg ikke bare om sikkerhet, men om hjelpe hele samfunn til å fungere.

Også Afrikas horn, Kamerun og Den demokratiske republikken Kongo trenger hjelp utenfra, og også Sudan, Den sentralafrikanske republikk og Sør-Sudan. Med ledere for Sør-Sudan holdt paven en usedvanlig åndelig retrett i Vatikanet i april.

Paven ønsket å understreke at det fortsatt dessverre ikke finnes et godt internasjonalt svar på hvordan fenomenet med internt fordrevne personer skal håndteres. Det finnes ingen felles internasjonal definisjon. Paven håper på oppmerksomhet og støtte til det nyopprettede United Nations High-Level Panel on Internal Displacement.

Kjernevåpen

Pavens siste apostoliske reise i fjor var til Thailand og Japan. Det synes opplagt at med kjernevåpen går det ikke an å få til virkelig fred. Kjernevåpen ødelegger alt  – også håpet. Bruk av kjernevåpen er umoralsk, «en forbrytelse, ikke bare mot mennesket og menneskeverdet, men mot fremtidsutsikter overhodet, i vårt felles hjem».

En verden uten kjernevåpen er mulig og nødvendig. Det som trengs for å gjøre verden mer sikker er «tålmodig arbeid fra alle mennesker av god vilje, som vier seg konkret, hver på sitt område, til å bygge en verden preget av fred, solidaritet og gjensidig respekt».

Fra 27. april til 22. mai vil den tiende tilsynskonferanse for Ikkespredningsavtalen finne sted i New York.

Australia

Paven forsikrer Australia om sin «nærhet og bønn».

75 år med FN

I år er det 75 år siden De forente nasjoner ble opprettet.  Ved å underskrive De forente nasjoners pakt ga da førtiseks land liv til en ny form for multilateralt samarbeid. Organisasjonens fire formål,som står i paktens første artikkel, er fortsatt gyldige, og innsatsen har i det store og hele vært vellykket, for på disse 75 årene har det ikke brutt ut noen ny verdenskrig.

Paven oppfordret til å huske at alle grunnleggende rettigheter er knyttet til mennesket selv – det finnes en objektiv forankring – og han advarte mot å prøve å knytte rettighetene til aktuelle situasjoner, til egen fordel. Det setter det multilaterale systemet i krise. Dette systemet trenger nå en reform, bemerket han.

Rafael og Maria: to jubileer

Mot slutten av talen ønsket paven også å nevne det nært forestående 500-årsjubileet for kunstneren Rafael – som en slags inspirasjon for diplomatene, som er kalt til å være med å lage en vakker verden: en rettferdig og fredelig verden.

Mange av Rafaels malerier forestiller Maria, og i år er det også et annet jubileum, som i hvert fall tilsynelatende heller ikke har noe direkte med diplomatene å gjøre: 70-årsjubileet for erklæringen av dogmet om jomfru Marias opptagelse i himmelen.

Kvinnene

«Med blikket festet på Maria» ønsket paven så å rette en spesiell tanke til alle kvinner. Det har gått 25 år siden den siste FN-konferansen om kvinner. Det er pavens ønske at kvinnenes verdifulle rolle i samfunnet må bli stadig mer anerkjent, og at de ikke lenger må utsettes for urett, diskriminering og vold. «All kvinnevold er vanhelligelse av Gud» (preken på høytiden for Guds hellige mor Maria). Kvinnevold og utnyttelse av kvinner ødelegger den harmoni, poesi og skjønnhet som Gud har ønsket å skjenke verden.

Her er hele nyttårstalen på engelsk og flere andre språk.

10 januari 2020, 10:05