Apostlenes gjerninger: 11. Paulus, fra forfølger til misjonær
Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Før katekesen onsdag 9. oktober ble det lest i Apostlenes gjerninger:
Underveis, da [Saulus] nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham. Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?» «Hvem er du, Herre?» spurte Saul. Og svaret lød: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. Men reis deg nå og gå inn i byen. Der vil noen si deg hva du skal gjøre.» (Apg 9,3–6 fra Bibel 2011)
Ideologen Paulus
I forbindelse med steiningen av Stefanus leser vi om en viss Saulus: «Vitnene la av seg kappene sine ved føttene til en ung mann som het Saulus» (Apg 7,58). Dette er altså den mannen som vanligvis kalles Paulus og som det står så mye om i Apostlenes gjerninger.
Til å begynne med var Paulus sterkt imot de kristne. Han forfulgte dem med øversteprestens samtykke: «Han trengte seg inn i hjemmene og slepte ut både menn og kvinner og fikk dem kastet i fengsel» (Apg 8,3).
Den unge Paulus var umedgjørlig og hard. «En ideolog», sa paven. «I Saulus var religion blitt til ideologi: religiøs ideologi, sosial ideologi, politisk ideologi». Kun etter møtet med Jesus lærer han at kampen ikke er «mot kjøtt og blod», altså mennesker, «men mot ondskapens åndehær i himmelrommet» (Ef 6,12).
Hva med oss selv?
Hvordan er vi selv? lurte paven på. «Hvordan lever jeg mitt trosliv? Går jeg andre i møte, eller går jeg mot dem? Tilhører jeg den universelle Kirken (gode og onde, alle), eller har jeg en selektiv ideologi? Tilber jeg Gud, eller tilber jeg dogmatiske formuleringer? Hvordan er mitt religiøse liv? Gjør den gudstro som jeg bekjenner meg vennlig eller uvennlig mot mennesker som er annerledes enn jeg selv?»
Gud rørte ved hans hjerte
Men Gud rørte ved Paulus’ hjerte. «Det er Herrens metode: å røre ved hjertet», bemerket paven. Den oppstandne tar initiativet og viser seg for Paulus på veien til Damaskus. Hele tre ganger blir denne hendelsen blir fortalt i Apostlenes gjerninger (Apg 9,3–19; 22,3–21; 26,4–23). Paulus ser et lys og hører en stemme – dette er typisk for gudsåpenbaringer, bemerket paven. «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?» sier Kristus. Han er ett med alle dem som tror på ham. Så ved å forfølge de kristne, forfølger Paulus Kristus selv.
Blind
Når Paulus reiser seg, kan han ikke lenger se. Han, som hadde hatt stor autoritet og hadde vært sterk og uavhengig, er blitt svak, trengende og avhengig av andre. Stråleglansen fra Den oppstandne har gjort ham blind. «Også i det ytre kommer slik til syne det som var hans indre realitet, hans blindhet for sannheten, for det lyset, som Kristus er», siterte pave Frans fra pave Benedikt XVIs katekese om Paulus «omvendelse».
Paulus’ «personlige påske»
Fra da av skifter Paulus helt retning. Han går fra døden til livet: Det som før var vinning, er nå tap, «verdiløst skrap», som han gjerne gir slipp på for å vinne Kristus og livet i ham (jf. Fil 3,7–8).
Paulus blir døpt og begynner et liv som redskap for Gud.
Bønn om kjøtthjerte
Paven avsluttet med en bønn: La oss be Faderen om at også vi får erfare hans kjærlighet. Faderens kjærlighet er det eneste som kan gjøre et steinhjerte til et kjøtthjerte (jf. Esek 11,19), i stand til å ta imot det «sinnelag» som var i Kristus Jesus (Fil 2,5).
***
Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Løftet om Den hellige ånd
2. «Regnet som apostel sammen med de elleve»
3. «Tunger som av ild»
4. De første kristne
5. «I Jesu Kristi navn: Reis deg og gå!»
6. «De hadde alt felles»
7. Peter, den oppstandnes hovedvitne
8. Gamaliels kriterier
9. «Stefanus var fylt av Den hellig ånd»
10. Filip og den etiopiske hoffmannen
