Sök

Vatican News
To pengeløse franske pilegrimer ble godt mottatt i mange lokalsamfunn. Her i Sülekler, Tyrkia. To pengeløse franske pilegrimer ble godt mottatt i mange lokalsamfunn. Her i Sülekler, Tyrkia.  

Apostlenes gjerninger: 6. «De hadde alt felles»

De første kristne levde sammen i såkalt koinonía: «Alle de troende var ett i hjerte og sinn … De hadde alt felles».

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Før katekesen onsdag 21. august ble det lest fra Apostlenes gjerninger:

Alle de troende var ett i hjerte og sinn, og ingen regnet det de eide som sitt eget; de hadde alt felles. […] Ingen av dem led nød, for de som eide jord eller hus, solgte det og kom med pengene og la dem for apostlenes føtter. Så fikk hver enkelt tildelt det han trengte. (Apg 4,32.34–35 fra Bibel 2011)

Koinonía

Disippelfellesskapet i Jerusalem oppstod ved Den hellige ånd, og livet i Ånden ble så konkretisert gjennom solidaritet og deling: «De hadde alt felles» (Apg 4,32).

Disiplene levde i «koinonía», et gresk ord som betyr fellesskap, samhørighet, forbund, kommunion. De levde sammen for alvor. Herren holdt dem sammen. Gjennom brødsbrytelse ble de forenet med ham, og dermed med hverandre. Og da ble det selvfølgelig å dele på alt og være solidariske.

Lommeboktesten

Pave Frans bemerket at man kan se det på lommeboken om et menneske virkelig er omvendt: Et omvendt menneske deler gjerne med andre.

Apostlenes lære, brødsbrytelse og bønn

Også i katekese 4 hørte vi om koinonía, også der hørte vi at de første kristne «hadde alt felles». Dessuten hørte vi mer om det livet de førte sammen: «De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene. […] Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. De solgte eiendommene sine og det de ellers eide, og delte ut til alle etter som hver enkelt trengte det.» (Apg 2,42.44–45).

Kristne har alltid delt med hverandre og andre

I Kirken har det har alltid fantes mennesker som greide å gi slipp på det overflødige og gi det bort. Ikke bare ting og penger, men også tid. Også nå er mange kristne med som frivillige i forskjellige hjelpeorganisasjoner. Kjempefint, mente paven.

Konkret kjærlighet: kristen væremåte

Kristne opplever en ny væremåte, en ny måte å forholde seg til hverandre på. Det er en særegen kristen væremåte. «Se hvordan de elsker hverandre!» bemerket hedningene (Tertullianus, Apologeticum 39). Kristenmennesket forandres av sitt forhold til Kristus.

Vi er lemmer på Kristi kropp. Troen gjør oss ansvarlige for hverandre. Om noen har det vondt, ber vi for det mennesket; vi er ikke likegyldig. Den sterke hjelper den svake (jf. Rom 15,1).

Selv det å gi bort penger og ting, som kan være vanskelig, kan bli lett. En kristen blir i stand til å gå imot sine egeninteresser.

«Vi måtte bare huske på de fattige»

Jakob, Peter og Johannes, søylene i Kirken i Jerusalem, bestemte sammen – i fellesskap – at Paulus og Barnabas skulle gå til hedningene mens de selv tok seg av jødene. De satte bare én betingelse: at de fattige ikke måtte bli glemt (jf. Gal 2,9–10). Ikke bare materielt fattige, men også åndelig fattige.

Barnabas: et positivt eksempel

Barnabas «solgte en åker han eide, kom med pengene og la dem for apostlenes føtter» (Apg 4,37).

Ananias og Saffira: et negativt eksempel

«En mann som het Ananias og hans kone Saffira solgte en eiendom. Men han stakk til side en del av pengene, og kona visste om det. Så kom han og la resten foran apostlenes føtter» (Apg 5,1–2).

Peter bebreidet Ananias dette lureriet slik: «Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du kan lyve for Den hellige ånd og stikke til side noe av det du fikk for jordstykket ditt? Kunne du ikke ha beholdt det? Det var jo ditt. Og bestemte du ikke selv over pengene du solgte det for? Hvordan kunne du bestemme deg for dette i ditt hjerte? Det er ikke mennesker, men Gud du har løyet for.» (Apg 5,3–4)

Paven kommenterte at Ananias’ samvittighet var isolert og hyklersk, at han drev og forhandlet om sin tilslutning til Kirken, og var opportunistisk.

Nei til åndelig turisme

Om vår kjærlighet ikke er oppriktig, fjerner vi oss fra sannheten og blir egoister. Vi slukker «fellesskapets ild», blir kalde og dør innvendig. Vi er da bare åndelige turister i Kirken, bare på gjennomreise der.

***

Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Løftet om Den hellige ånd
2. «Regnet som apostel sammen med de elleve»
3. «Tunger som av ild»
4. De første kristne
5. «I Jesu Kristi navn: Reis deg og gå!»

Bildet: 5000 km till fots tack vare Gud

Pavens katekeser på svensk, som tekst og som podcast

22 augusti 2019, 09:05