Cerca

Vatican News
Utsnitt av El Grecos «Treenigheten» Utsnitt av El Grecos «Treenigheten» 

Christus vivit 4.1: En Gud som er kjærlighet

I våres kom pave Frans’ postsynodale apostoliske formaning, «Christus vivit», rettet til «de unge og hele gudsfolket». Kapittel fire har tittelen «Det store budskapet til alle ungdommer». Her minner paven om tre store sannheter, som vi alle trenger å høre stadig vekk, nemlig at Gud elsker oss, at han frelser oss, og at han er levende. Vi starter her med den første sannheten.

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

111. Uansett hva deres ytre omstendigheter måtte være, ønsker jeg nå for alle unge å forkynne det som er aller viktigst, det som kommer først av alt og aldri bør forties. Det er et budskap med tre store sannheter, som vi alle trenger å få høre stadig på nytt.

En Gud som er kjærlighet

112. Til hver enkelt ønsker jeg straks å si den første sannheten: «Gud elsker deg». Det spiller ingen rolle om du allerede har hørt det; jeg ønsker å minne deg om det. Tvil aldri på dette, uansett hva som skjer deg i livet. Under absolutt alle omstendigheter er du uendelig høyt elsket.

113. Det kan være at din erfaring med fedre ikke er den beste. Din jordiske far var kanskje fjern eller helt fraværende, eller tvertimot dominerende og streng, eller kanskje var han ganske enkelt ikke den far som du kunne ha trengt. Jeg vet ikke. Men det jeg kan forsikre deg om er at du trygt kan la deg omfavne av din himmelske Far, av den Gud som ga deg livet og som gir deg livet hvert eneste øyeblikk. Han vil holde deg oppe, samtidig som du vil merke at han respekterer din frihet fullt ut.

 

114. I Guds ord finner vi mange uttrykk for hans kjærlighet. Det er som om han prøver ut forskjellige uttrykksmåter, i håp om at ett eller annet av disse ordene kan nå fram til ditt hjerte.

Iblant presenterer han seg for eksempel som en kjærlig og lekelysten forelder: «Jeg dro dem med menneskebånd, med kjærlighets tau. Jeg var lik en som løfter et spedbarn opp til kinnet» (Hos 11,4).

Iblant viser han seg full av en mors oppriktige kjærlighet til sine barn, en inderlig kjærlighet som gjør at hun aldri kan glemme eller forlate dem: «Kan en kvinne glemme sitt diende barn, en omsorgsfull mor det barnet hun bar? Selv om de skulle glemme, skal ikke jeg glemme deg» (Jes 49,15).

Han viser seg til og med en forelsket mann som tatoverer sin elskede inn i hånden for alltid å ha hennes ansikt hos seg: «Se, jeg har tegnet deg i mine hender» (Jes 49,16).

Andre ganger betoner han styrken og fastheten i sin kjærlighet, som ingenting kan vinne over: «Om fjellene viker og haugene vakler, skal min godhet aldri vike fra deg, min fredspakt skal ikke vakle» (Jes 54,10).

Eller han forteller oss at han har lengtet etter oss helt siden tidenes morgen, for det var ikke tilfeldig at vi kom til verden: «Med evig kjærlighet har jeg elsket deg […] derfor har jeg hele tiden vist deg miskunn» (Jer 31,3).

Eller han lar oss merke at han ser vår skjønnhet, den som ingen andre er i stand til å verdsette: «Du er dyrebar i mine øyne, høyt aktet og jeg elsker deg» (Jes 43,4).

Eller han lar det gå opp for oss at hans kjærlighet ikke er trist, men ren glede som sprudler opp når vi lar ham elske oss: «Herren din Gud er hos deg, en helt som frelser. Han fryder og gleder seg over deg og viser deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd» (Sef 3,17).

115. For ham er du ikke uviktig; for ham er du virkelig dyrebar og viktig, for du er et verk av hans hender. Derfor vier han deg oppmerksomhet, og du er i hans kjærlige tanke. Du bør ha tillit til «Guds minne: Hans minne er ikke en ‘harddisk’ som registrerer og lagrer alle våre data; hans minne er et hjerte ømt av medlidenhet, og han gleder seg over å fjerne ethvert spor av ondt fullstendig» (preken under Verdensungdomsdagene i Kraków). Han ønsker ikke å holde regnskap over dine feilsteg, og han vil i alle tilfelle hjelpe deg å lære noe også av dine fall. For han elsker deg. Prøv å falle til ro en stund, og la ham elske deg. Prøv å bringe alle indre røster og rop til taushet, og bli en stund i hans kjærlige omfavnelse.

116. Det er en «en kjærlighet som ikke trenger seg på eller underkuer, en kjærlighet som ikke tilsidesetter, hysjer eller tier, en kjærlighet som ikke ydmyker eller legger under åk. Det er Herrens kjærlighet, det er en daglig, diskret og respektfull kjærlighet, en frihetselskende og befriende kjærlighet, en helbredende og oppreisende kjærlighet. Det er Herrens kjærlighet, som snarere har å gjøre med oppreisning enn med fall, med forsoning enn med forbud, med å tilby nye muligheter enn med å fordømme, med fremtid enn med fortid» (talen ved åpningsseremonien for Verdensungdomsdagene i Panama).

 

117. Når han ber deg om noe, eller når han ganske enkelt tillater de utfordringene som dukker opp i livet ditt, forventer han at du skal gjør plass til ham, slik at han kan dytte deg framover, anspore deg, få deg til å modnes. Det volder ham ikke besvær om du ytrer dine tvil. Men det bekymrer ham om du ikke snakker med ham, om du ikke virkelig åpner deg for dialog med ham. Bibelen forteller at Jakob kjempet med Gud (jf. 1 Mos 32,24–31), men det brakte ham ikke bort fra Herrens vei. I virkeligheten er det Herren selv som oppfordrer oss: «Kom, la oss gjøre opp vår sak!» (Jes 1,18). Hans kjærlighet er så virkelig, så sann, så konkret, at han tilbyr oss et forhold fullt av oppriktig og fruktbar dialog. Så søk din himmelske Fars omfavnelse i det kjærlige ansiktet til hans modige vitner på jorden!

***

Se også:

Kapittel 4. Et stort budskap til alle unge mennesker:
En Gud som er kjærlighet (111.–117.)
Kristus frelser deg (118.–123.)
Han lever! (124.–129.)
Ånden gir liv (130.–133.)

Hele «Christus vivit» på engelsk og flere andre språk
El Grecos «Treenigheten»

08 augusti 2019, 10:03