Angelus første søndag i advent

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Pave Frans skulle egentlig ha deltatt på COP28 og holdt talen sin selv, men ettersom han måtte holde seg hjemme, ble det angelus i Sankta Marta i stedet. Søndag 3. desember var evangelieteksten:

Vær på vakt, hold dere våkne! For dere vet ikke når tiden er inne. Det er som med en mann som skulle utenlands: Da han forlot huset, overlot han ansvaret til tjenerne og ga oppgaver til hver og en, og til dørvokteren ga han påbud om å våke. Så våk da! For dere vet ikke når husherren kommer, enten det blir om kvelden, midt på natten, ved hanegal eller om morgenen. Når han plutselig er der, må han ikke finne dere sovende. Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!» (Mark 13,33–37 fra Bibel 2011)

Her følger pavens ord før angelusbønnen:

Kjære brødre og søstre, god dag!

Heller ikke i dag kan jeg lese alt selv: Det går stadig bedre med meg, men stemmen er fortsatt ikke helt god. Msgr. Braida vil lese katekesen.

 [Lest av Msgr. Braida:]

I dag, første søndag i advent, har vi et kort evangelium, der Jesus hele tre ganger kommer med en enkel og direkte oppfordring til oss: «Hold dere våkne!» «Våk!» (versene 33, 35 og 37).

Frykt? Nei.

Temaet er altså årvåkenhet. Hvordan skal det forstås? Iblant tenker man seg denne dyden som en holdning motivert av frykt for en overhengende straff – som om en meteoritt skal falle ned fra himmelen og treffe oss, om vi ikke kommer oss unna i tide. Men kristen årvåkenhet er ganske visst ikke dette!

Lignelsen om tjenerne som skulle våke

Jesus anskueliggjør hva det er med en lignelse, der han snakker om en herre som vil vende tilbake og tjenerne som venter på ham (jf. vers 34). I Bibelen er en tjener herrens «betrodde person». Mellom dem finnes ofte et forhold preget av samarbeid og hengivenhet. Tenk for eksempel på at Moses blir beskrevet som Guds tjener (jf. 4 Mos 12,7), og også på at Maria sier om seg selv: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne» (Luk 1,38). Da består ikke en tjeners årvåkenhet i frykt, men i higen, i venting etter å gå deres herre, som kommer, i møte. De holder seg klare til hans tilbakekomst fordi de er glade i ham, fordi de ønsker å la ham finne et innbydende og ryddig hjem når han kommer: De er glade over å se ham igjen, så glade at de forventer hans hjemkomst til å være som en fest for hele den store familien som de er en del av.

En god forventning

Det er med denne forventningen, full av hengivenhet, at også vi vil forberede oss til å ta imot Jesus: I julen, som vi vil feire om noen få uker; ved tidens ende når han kommer tilbake i herlighet; hver dag når han kommer oss i møte i eukaristien, i sitt Ord, i våre brødre og søstre, især i mest trengende.

«Hjertet våker» (Høys 5,2)

De nærmeste ukene vil vi forberede vårt hjertets hus spesielt godt slik at det er ryddig og gjestfritt. Å våke betyr jo å holde hjertet klart. Det er nattevekterens holdning, som ikke lar seg frist av tretthet, som ikke sovner, men forblir våken og venter på det kommende lyset. Herren er vårt lys, og det er godt å legge sitt hjerte til rette for å ta imot ham, både gjennom bønn og ved å by ham et nestekjærlig husvære, to forberedelser, som så å si får ham til å føle seg hjemme. Et apropos: Det fortelles at etter at den hellige Martin av Tours, en bønnens mann, hadde gitt bort den ene halvdelen av sin kappe til en fattig mann, drømte han at Jesus var kledd i nettopp den halvdelen. Her har vi et fint program for advent: å møte Jesus, som kommer i hver bror og søster som trenger oss, og å dele det vi kan med dem: vårt øre, vår tid, konkret hjelp.

Hvordan forberede et innbydende hjerte?

Kjære dere, i dag vil det gjøre oss godt å spørre oss hvordan vi kan forberede et innbydende hjerte for Herren. Vi kan gjøre det ved å oppsøke hans tilgivelse, hans ord, hans bord, ved å finne rom for bønn, ved å ta imot ham i trengende. La oss konsentrere oss om å vente på ham uten å la oss distrahere av unyttige ting og uten å stadig syting og klaging; la vårt hjerte være årvåkent, altså lengte etter ham, våkent og klart, utålmodig etter å møte ham.

Bønn

Måtte jomfru Maria, den ventende kvinnen, hjelpe oss å ta imot hennes Sønn, som kommer.