Angelus: Lignelsen om de ti brudepikene

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 12. november var evangelieteksten:

Da kan himmelriket sammenlignes med ti brudepiker som tok oljelampene sine og gikk ut for å møte brudgommen. Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke. De uforstandige tok med seg lampene sine, men ikke olje. Men de kloke tok med seg kanner med olje sammen med lampene. Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de alle trette og sovnet. (Matt 25,1–13 fra Bibel 2011)

Her følger alt det paven sa før angelusbønnen:

«Så våk da, for dere kjenner ikke dagen eller timen»

Kjære brødre og søstre, god søndag!

Dagens evangelium byr oss på en fortelling om meningen med hvert enkelt menneskeliv. Det er lignelsen om de ti brudepikene kalt til å gå ut for å møte brudgommen (jf. Matt 25,1–13). Å leve er dette: en stor forberedelse til den dagen vi blir kalt til å gå ut for å møte Jesus! Men i lignelsen er fem av brudepikene kloke og fem uforstandige. La oss se hva klokskap og uforstand består i. Livsklokskap og livsuforstand.

De kloke tok med seg olje

Alle disse pikene er der for å ta imot brudgommen, det vil si de ønsker å møte ham, likesom også vi ønsker en lykkelig fullbyrdelse av vårt liv. Forskjellen mellom klokskap og uforstand er altså ikke et spørsmål om godvilje. Heller ikke er det et spørsmål om punktlighet ved oppmøtet: Alle var der. Forskjellen mellom kloke og uforstandige er en annen, nemlig forberedelsen. Teksten sier: «De kloke tok med seg […] olje sammen med lampene» (vers 4); det gjorde derimot ikke de uforstandige. Her har vi forskjellen: oljen. Og hva er et av kjennetegnene ved olje? At den er usynlig: Den er inne i lampene, det er ikke iøynefallende, men uten olje lyser ikke lampene.

Omsorg for vårt indre liv

Om vi ser på oss selv, ser vi at vi står overfor den samme fare: Ofte er vi meget påpasselige når det gjelder vårt ytre skinn – det viktige er å ta seg av vårt ytre image og gjøre et godt inntrykk på andre. Men Jesus sier at livsklokskap ligger et annet sted: i å ta seg av det som er usynlig, men langt viktigere: å ta seg av vårt hjerte. Omsorg for vårt indre liv. Det innebærer å vite å stanse og lytte til sitt hjerte, for å kunne vokte sine tanker og følelser. Ofte vet vi ikke hva som er hendt i vårt hjerte i løpet av en dag. Hva skjer i hver av oss? Visdom er å vite å gi stillheten rom, for å bli i stand til å lytte til oss selv og til andre. Det betyr å vite å bruke litt mindre tid på telefonskjermen, for i stedet å se lyset i andres øyne, i ens eget hjerte, i Guds blikk på oss. Det betyr, ikke å la overdreven aktivitet løpe av med oss, men å vie tid til Herren, til å lytte til hans Ord.

Gjør i stand «sjelens olje»

Og evangeliet gir oss det rette råd for at vi ikke skal forsømme vårt indre livs olje, «sjelens olje»: Det sier oss at det er viktig å gjøre den i stand. I fortellingen ser vi jo at brudepikene allerede har lamper, men at de må selv gjøre i stand olje: De må gå til kjøpmannen, kjøpe den, helle den på lampene … (jf. versene 7 og 9). Slik er det også for oss: Vårt indre liv kan vi ikke ta på sparket, det er her ikke snakk om ett øyeblikk, om én gang, om en gang for alle; det må gjøres i stand ved daglig å vie det litt tid, standhaftig, slik man gjør for alt som er viktig.

Spørsmål

Da kan vi spørre oss: Hva er det jeg holder på å forberede på dette punkt i mitt liv? Hva er det jeg gjør i stand inne i meg selv? Kanskje prøver jeg å spare litt, har en ny leilighet eller bil i tankene, har konkrete planer … Dette er bra saker. Men bruker jeg også tid på omsorg for mitt hjerte, på bønn, på tjeneste for min neste, på Herren, som er livets mål? Kort sagt: Hvordan står det til med min sjels olje, gir jeg næring til den, tar jeg godt vare på den?

Bønn

Må Guds mor hjelpe oss å ta oss av vårt indre livs olje.