Ny apostolisk formaning: C’est la confiance
Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
En ny åndelig skatt
At det ville komme et dokument i anledning dette 150-årsjubileet fortalte paven allerede i juni. Men det som er kommet er altså ikke et apostolisk brev, som opprinnelig tenkt, men noe mer, nemlig en apostolisk formaning, C’est la confiance («det er tilliten»), bestående av 53 punkter og en bønn. Formaningen ble publisert søndag 15. oktober, på minnedagen for den store Teresa av Ávila. Paven presenterer den lille Thérèse som «en moden frukt av karmelittordenens reform og av den store spanske helgenens spiritualitet», og han ønsker at dokumentet skal «inngå i Kirkens åndelige skatt» (4).
Tillitens og kjærlighetens vei
«C’est la confiance et rien que la confiance quit doit nous conduire à l’Amour», altså «det er tilliten og intet annet enn tilliten som bør lede oss til Kjærligheten». Slik begynner formaningen. Thérèse viser oss en «liten vei», tillitens og kjærlighetens vei, gledens vei, også kjent som «den lille veien for åndelig barndom». Den kan alle følge. Vår himmelske Far åpenbarer denne veien for «umyndige små» (jf. Matt 11,25).
Kun Guds nåde
«Jeg føler stadig den samme frimodige tillit til at jeg skal bli en stor helgen, det skyldes at jeg ikke regner det som følge av egne fortjenester, for jeg har ikke én eneste en, men at jeg setter mitt håp til ham som er selve Godheten og Helligheten. Det er han, og bare han, som nøyer seg med mine svake anstrengelser, løfter meg opp til seg, dekker meg med sine egne uendelige fortjenester og gjør meg hellig», siterer paven fra «En sjels historie» (CLF, 17).
Tilliten får roser til å springe ut
«’C’est la confiance.’ Det er tilliten som leder oss til Kjærligheten og som dermed befrir oss fra frykt, det er tilliten som hjelper oss å vende blikket bort fra oss selv, det er tilliten som tillater oss å legge i Guds hender, alt det som bare han kan gjøre. Da får vi tilgang til en umåtelig strøm av kjærlighet og energi, som vi kan sette inn til beste for våre søsken. Midt oppe det hun led sine siste dager kunne Thérèse si: ‘Kjærligheten er nå det eneste jeg regner med’ [73]. Til sist er det bare kjærligheten som teller. Tilliten får roser til å springe ut, og den strør dem utover, det er som den guddommelige kjærlighet strømmer over alle bredder. La oss be om tillit, som en dyrebar nådegave, for at evangeliets veier skal åpnes i vårt liv» (CLF, 45).
Kjernen i vår tro
«Denne formaningen om den hellige Thérèse tillater meg å minne om at i en misjonerende Kirke ‘konsentrerer forkynnelsen seg om det vesentlige, om det vakreste, største, mest tiltrekkende og samtidig mest nødvendige. Fremleggelsen blir enklere, uten derved å tape dybde og sannhet, og dermed blir den mer overbevisende og stråler klarere’», siterer paven fra sin første formaning (Evangelii gaudium, 35), og fortsetter: «Den strålende kjernen er ‘skjønnheten i Guds frelsende kjærlighet åpenbart i Jesus Kristus, død og oppstanden’» (EG, 36, CLF, 47).
Thérèse holder seg til kjernen
Thérèses bidrag er ikke «analytisk», men «syntetisk», og hun tar oss med til kjernen, til det vesentlige, til det uunnværlige. Det var det hun konsentrerte seg om, i sine ord og i sitt liv. (CLF, 49). Hun er meget aktuell i vår kompliserte, egoistiske og overfladiske tid, skriver paven. Hun kan hjelpe oss å gjenoppdage enkelheten, å gjenoppdage at kjærligheten, tilliten og overgivelsen kommer først. Hun oppfordrer oss til å gi etter for tiltrekningen fra Jesus Kristus og evangeliet og til å gå ut.
Bønn
Paven avslutter formaningen med en bønn:
Kjære hellige, lille Thérèse
Kirken må utstråle
evangeliets farger, vellukt og glede.
Send oss dine roser!
Hjelp oss å gjøre som du,
nemlig alltid stole på
Guds store kjærlighet til oss,
slik at vi hver dag kan følge
din lille vei til hellighet.
Amen.
***
«C’est la confiance» på engelsk og andre hovedspråk
«En sjels historie» av Thérèse av Jesusbarnet, oversatt til norsk av Jeanne Wreden og utgitt på St Olav forlag
28 utdrag av «En sjels historie»
Hyrdebrev: Om Hellighetens år (år 2018)
