Alderdom: 18. Skaperverkets fødselsrier

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Ved begynnelsen av generalaudiensen onsdag 24. august ble det lest fra Romerbrevet:

Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier. Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri. For i håpet er vi frelst. (Rom 8,22–24 fra Bibel 2011)

Kristus er den førstefødte blant mange søsken

Paven ønsket å avslutte serien av alderdomskatekeser med bildet av jomfru Marias opptagelse i himmelen. Hun er kommet hjem til Den oppstandne, dit også vi er innbudt, hjem til «den førstefødte blant mange brødre og søstre» (Rom 8,29).

En gjenfødsel

Hva kan vi sammenligne hjemkomsten med? Med en gjenfødsel, slik Jesus gjør overfor Nikodemus (jf. Joh 3,3–8). Apostelen Paulus taler om fødselsrier. Vår første fødsel var til jorden, den andre er fødselen til himmelen. Vi er stadig vi, gjennom alle forandringer. Noe lignende det som skjedde Jesus skal skje oss: «Den oppstandne er stadig Jesus: Han mister ikke sin menneskelighet, sin livserfaring, og heller ikke sin legemelighet.»

Apostlenes opplevelse av Den oppstandne

Etter oppstandelsen viser Jesus seg for apostlene i førti dager. Han viser dem sine sår, som nå er et bevis på hans trofaste kjærlighet. Den oppstandne Jesus lever med sin kropp i Treenigheten. «Han taper ikke sin hukommelse, han forlater ikke sin egen historie, han løser ikke opp de relasjoner som han levde i på jorden. Sine venner hadde han lovet: ‘Når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er’ (Joh 14,3)».

I himmelen

«Den oppstandne lever i Gud verden, der hver og en kan få sin egen plass, der det dannes en ny jord og der den himmelske byen – menneskets endelige bolig – er under bygging. Vi klarer ikke å forestille oss denne forvandlingen av vår dødelige kroppslighet, men er sikre på at våre ansikter vil forbli gjenkjennelige og at vi vil forbli menneskelige i Guds himmel.»

Bryllupsmåltid

Når Jesus taler om Guds rike, beskriver han det som et bryllupsmåltid, som en fest med venner, som et arbeid som gjør hjemmet fullkomment, eller som overraskelser som gjør innhøstingen rikere enn såingen.

Om vi tar det vi leser om himmelriket på alvor, vil vi sette pris på Guds virksomme og kreative virke, og kommer i syntoni med den uhørte bestemmelsen til det alt det liv vi sår. Vi blir oss meget bevisst at «småting» i livet – så som kjærtegn, smil, et godt stykke arbeid, en overraskelse, en trofasthet – er kjempeviktige. Det som er viktig i livet oppfattes virkelig som det når vi nærmer oss slutten på vårt jordiske liv. «Alderdommens visdom er stedet der vårt svangerskap finner sted».

«Hele vårt liv fremstår som et frø, som må legges i jorden, for at dets blomst og dens frukt skal kunne fødes. Det vil fødes, sammen med resten av verden. Ikke uten rier, ikke uten smerte, men det vil fødes (jf. Joh 16,21–23). Og den oppstandne kroppens liv vil være hundre og tusen ganger mer levende enn det liv vi fikk smake på denne jorden (jf. Mark 10,28–31).»

Det beste gjenstår

Mens Den oppstandne venter på apostlene ved bredden av innsjøen, steker han fisk til dem (jf. Joh 21,9). Nå mens vi fortsatt venter på å få komme over til den andre siden, lar denne kjærlige handlemåten lar oss ane hva vi har i vente. Alle har vi fortsatt til gode å se det aller beste!

***

Hele katekesen på engelsk og andre språk

Sammendrag på norsk av alle katekesene i denne serien:
1. Tidens nåde og generasjonsbånd
2. Langlivethet: symbol og mulighet
3. Alderdom, en ressurs for lettsindig ungdom
4. Å gi arven videre: erindring og vitnesbyrd
5. Trofast venting på Gud til gagn for kommende generasjoner
6. «Hedre din far og din mor»: kjærlighet til levd liv
7. Noomi, samhold mellom generasjoner åpner døren til fremtiden
8. En tro som henger sammen
9. Judit: En beundringsverdig ungdom, en sjenerøs alderdom
10. Job. En trosprøve, en velsignet ventetid
11. Forkynneren. Usikkerhetens og meningsløshetens natt
12. «Forlat meg ikke når kreftene tar slutt» (Sal 71,9)
13. «Hvordan kan en som er gammel, bli født?» (Joh 3,4)
14. Fra takknemlighet til gledesfylt tjeneste (jf. Mark 1,29–31)
15. Peter og Johannes
16. «Jeg går og gjør i stand et sted for dere» (jf. Joh 14,2)
17. «En som var gammel av dager»
18. Skaperverkets fødselsrier