Angelus: Jesus i synagogen i Nasaret

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 30. januar var evangelieteksten:

Han begynte da med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.» Alle roste ham og undret seg over nådeordene som kom fra hans munn. «Er ikke dette Josefs sønn?» spurte de. Da sa Jesus til dem: «Dere vil sikkert minne meg om dette ordtaket: ‘Lege, leg deg selv!’ Dere vil si: ‘Vi har hørt om alt som har skjedd i Kapernaum. Gjør det samme her på ditt eget hjemsted!’» Og han la til: «Sannelig, jeg sier dere: Ingen profet blir godt mottatt på hjemstedet sitt. […] (Luk 4,21–30 fra Bibel 2011)

Her følger alt det paven sa før angelusbønnen:

Ingen blir profet i sitt eget land

Kjære brødre og søstre, god dag!

Dagens evangelium forteller om Jesu første forkynnelse i sin hjemby, Nasaret. Det går dårlig: I stedet for oppslutning er det manglende forståelse og fiendtlighet som møter Jesus (jf. Luk 4,21–30). Det var ikke et sannhetens ord hans bysbarn ønsket, men undre, undergjerninger. Herren gjør ingen undre, og de avviser ham, for, som de sier: De har kjent ham siden han var barn, og han er Josefs sønn (jf. vers 22). Da uttaler Jesus en setning som er blitt et ordtak: «Ingen profet blir godt mottatt på hjemstedet sitt» (vers 24).

Gud bremser ikke ned på sin kjærlighet

Disse ordene viser at nederlaget ikke kom fullstendig overraskende på Jesus. Han kjente sitt folk, han kjente deres hjerte, han visste hvilken risiko han tok, han regnet avvisning som en mulighet. Vi kan da spørre oss: Hvis det var slik sakene sto, hvis han forutså et nederlag, hvorfor dro han likevel til sin hjemby? Hvorfor gjøre godt mot mennesker som ikke er innstilt på å ta imot deg? Det er et spørsmål som også vi ofte stiller oss. Men det er et spørsmål som hjelper oss å forstå Gud bedre. Stilt overfor vår lukkethet trekker han seg ikke tilbake: Han bremser ikke ned på sin kjærlighet. Stilt overfor vår lukkethet, fortsetter han framover. Dette ser vi en avglans av i foreldre som er klar over sine barns utakknemlighet, men som likevel ikke slutter å elske dem og gjøre dem godt. Slik er Gud, men på et mye høyere nivå. Og i dag innbyr han også oss til å tro på det gode og ikke la noe være uprøvd når det gjelder å gjøre godt.

Å ta imot, slik Naaman og enken fra Sarepta gjorde

Men i det som skjer i Nasaret finner vi også noe annet: Jesu egne bysbarn fiendtlighet provoserer oss: De tok ikke imot ham – hva med oss? For å undesøke dette kan vi se på de forbilder på mottagelighet som Jesus foreslår både for sine bysbarn og for oss i dag. Det er to utlendinger: en enke fra Sarepta i Sidon og syreren Naaman. Begge tok imot profeter, den første tok imot Elia, den andre Elisja. Men det var ikke lett, de gjennomgikk prøvelser. Enken ga Elisja husly til tross for at det var hungersnød og profeten var forfulgt, både av politiske og religiøse årsaker (jf. 1 Kong 17,7–16). Og selv om Naaman var et menneske av høyeste rang, gikk han med på profeten Elisjas krav, noe som innebar at han måtte ydmyke seg og bade seg sju ganger i en elv, som om han skulle vært et uvitende barn (jf. 2 Kong 5,1–14). Enken og Naaman tok altså imot – de tok imot med beredvillighet og ydmykhet. Beredvillighet og ydmykhet er alltid nødvendig for å kunne ta imot Gud. Troen må passere gjennom beredvillighet og ydmykhet. Enken og Naaman avviste ikke Guds veier og hans profeter; de var føyelige, ikke rigide og lukkede.

Ta imot Jesus i ditt dagligliv

Kjære brødre og søstre, også Jesus går profetenes vei: Han kommer på en annen måte enn det vi ville ha forventet. Han lar seg ikke finne av dem som søker undre, nye følelser, intime opplevelser, merkverdigheter; av dem som søker en tro bestående av makt og ytre tegn. Nei, de kommer ikke til å finne ham. Han lar seg bare finne av dem som aksepterer hans veier og hans utfordringer, uten klaging, uten mistro, uten kritikk og surmuling. Med andre ord: Jesus ber deg ta imot ham i ditt daglige liv; i dagens Kirke, slik den er; i de mennesker du har rundt deg; i de nødlidendes virkelighet, i problemene i din familie, i dine foreldre, i dine barn, i dine besteforeldre. Ta imot Gud der. Han er der og innbyr oss til å rense oss i beredvillighetens elv og og i mange helsebringende ydmykhetens bad. Ydmykhet må til for å kunne møte Gud – for å la ham møte oss.

Fastlåst? Innelåst?

Er vi beredt til å ta imot ham, eller ligner vi på hans bysbarn, som trodde at de visste alt om ham? «Jeg har studert teologi, jeg har hatt katekeseundervisning … Jeg vet alt om Jesus!» Ja, som en tulling! Ikke vær tullete, du kjenner ikke Jesus. Etter mange år som troende tenker vi kanskje at vi kjenner Herren godt, ut fra våre egne forestillinger og vurderinger. Ofte er det slik. Det er fare for at vi venner oss til dette, at vi venner oss til Jesus. Hvordan? Vi lukker oss, lukker oss for det nye han kommer med, for det øyeblikk han banker på døren din og sier deg noe nytt og ønsker å gå inn til deg. Vi må slutte å være fastlåst i våre posisjoner. Herren ønsker et åpent sinn og et ukomplisert hjerte. Og den som har et åpent sinn, et ukomplisert hjerte, evner å bli overrasket, å undre seg. Herren overrasker oss alltid, dette er så fint i møtet med Jesus! Må Maria, forbilde på ydmykhet og beredvillighet, vise oss hvordan vi tar imot Jesus.