Angelus på høytiden for Marias uplettede unnfangelse

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Allerede før soloppgang var pave Frans ved Immaculata-søylen og ba. I dag, på høytiden for Marias uplettede unnfangelse, er evangelieteksten:

 […] Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. […] (Luk 1,26–38 fra Bibel 2011)

Her følger alt det paven sa før angelusbønnen:

Hjemme hos Maria

Kjære brødre og søstre, god dag!

I dag, på høytiden for Marias uplettede unnfangelse, slipper liturgien oss inn i hennes hjem i Nasaret, der hun mottar engelens budskap (jf. Luk 1,26–38). Det er hjemme, innenfor hjemmets fire vegger, at vi best gir oss til kjenne. Og det er nettopp i denne hjemlige intimiteten at evangeliet skjenker oss en avslørende detalj, som viser skjønnheten i Marias hjerte.

Engelens hilsen forskrekker Maria

Engelen kaller henne «full av nåde» [jf. vers 28; gratia plena]. Om hun er full av nåde, betyr det at Maria er tom for alt ondt, at hun er uten synd, uplettet. Nå har det seg slik at hilsenen gjør Maria «forskrekket» – det sier teksten (vers 29). Ikke bare er hun overrasket, hun er også forskrekket. Å motta store hilsener, ære og komplimenter kan medføre fare for stolthet og innbilskhet. Som vi husker tar ikke Jesus med silkehansker på dem som er på jakt etter å motta hilsner på torget, bli smigret og vise seg frem (jf. Luk 20,46). Maria derimot opphøyer ikke seg selv, men blir forskrekket; hun blir ikke fornøyd, men forundret. Det forekommer henne at engelens hilsen er større enn hun selv. Hvorfor? Fordi hun inne i seg selv føler seg liten, og denne litenheten, denne ydmykheten tiltrekker Guds blikk.

Maria er helt fri fra seg selv

Hjemme i Nasaret ser vi altså et vidunderlig trekk ved Marias hjerte. Hvordan er Marias hjerte? Når hun mottar det høyest mulige kompliment, blir hun forskrekket fordi noe som hun ikke tillegger seg selv, blir tilskrevet henne. For Maria tilregner ikke seg selv noen fortrinn, hun gjør ikke krav på noe, hun regner ikke noe som sin egen fortjeneste. Hun er ikke selvfornøyd, hun setter ikke seg selv høyt. For i sin ydmykhet vet hun at det er Gud som gir henne alt. Hun er altså fri fra seg selv, fullstendig rettet mot Gud og andre. Maria, den uplettede, har ikke øyne for seg selv. Dette er sann ydmykhet: ikke å ha øyne for seg selv, men bare for Gud og andre.

Vårt store, lille liv

La oss huske at det er hjemme hos Maria, «full av nåde», at engelen bebuder Marias fullkommenhet – ikke på hovedtorget i Nasaret, men der, i det skjulte, i all ydmykhet. I det lille hjemmet i Nasaret banket det største hjerte noen skapning har hatt. Kjære brødre og søstre, dette er en usedvanlig nyhet for oss! For dette sier oss at for å gjøre underverk er det ikke store midler og usedvanlige ferdigheter Herren trenger av oss, men at vi er ydmyke, at våre øyne er åpne for ham og og også for andre mennesker. Med dette budskapet, innenfor et lite hjems fattigslige vegger, endret Gud historien. Også i dag ønsker han å gjøre store ting med oss i vårt dagligliv: i familien, på arbeidsplassen, der vi ferdes til daglig. Guds nåde virker heller der fremfor i store historiske begivenheter. Men, spør jeg meg, tror vi egentlig på dette? Eller tenker vi snarere at hellighet er en utopi, noe for spesialister, en from illusjon som ikke lar seg forene med et alminnelig liv?

Vi får det vi trenger for å kunne bli hellige

La oss be Vår frue om en nåde: Må hun fri oss fra den villedende ideen om at evangelium er én ting og liv noe annet; må hun tenne entusiasme i oss for hellighetens ideal. Hellighet ikke er et spørsmål om helgenkort og helgenbilder, men om hver dag å leve det som skjer oss med ydmykhet og glede, likesom Maria, fri fra oss selv, med våre øyne rettet mot Gud og de mennesker vi møter. Vær så snill, la oss holde motet oppe: Herren har gitt alle et godt stoff som de kan veve hellighet av i dagliglivet! Og når vi gripes av tvil om ikke å klare det, eller av tristhet over ikke å strekke til, så la Vår frue «se til oss i barmhjertighet», for ingen som ber om hennes hjelp er noensinne blitt overgitt!

***

Josefsåret er nå over, men pavens katekeseserie om den hellige Josef fortsetter.