Sök

Vatican News
Hostie Hostie  (Stefano Guidoni)

Angelus: Dette er harde ord!

Mange av disiplene reagerer med forargelse på det Jesus sier etter brødunderet: at hans kropp er «sann mat» og hans blod er «sann drikk» og at for å ha liv må vi må spise ham.

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 22. august var evangelieteksten fra sjette kapittel i Johannesevangeliet:

Mange av disiplene hans sa da de hørte det: «Dette er harde ord! Hvem kan høre på slikt?» Jesus visste med seg selv at disiplene hans murret på grunn av dette, og han sa: «Gjør dette at dere faller fra? Hva så når dere ser Menneskesønnen stige opp dit hvor han var før? Det er Ånden som gjør levende, kjøtt og blod duger ikke. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og liv. Men det er noen av dere som ikke tror.» […] (Joh 6,60–69 fra Bibel 2011)

Her følger det paven sa før angelusbønnen:


Et veiskille

Kjære brødre og søstre, god dag!

Dagens evangelium viser oss hvordan folkemengden og disiplene reagerer på den talen Jesus holdt etter brødunderet. Jesus oppfordrer dem til å tolke dette tegnet og tro på ham, som er det sanne brødet kommet ned fra himmelen, livets brød; og han åpenbarer at det er sin kropp og sitt blod han vil gi som brød. Så harde og så ubegripelige klinger disse ordene i folks ører at fra det øyeblikket – sier evangeliet – trakk mange av disiplene seg unna, og sluttet altså å følge Mesteren (versene 60 og 66). Da spør Jesus de tolv: «Vil også dere gå bort?» (vers 67), og på vegne av hele gruppen bekrefter Peter deres avgjørelse om å bli hos ham: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige» (versene 68 og 69). Det er en vakker trosbekjennelse.

La oss se litt på holdningen til dem som trekker seg unna og bestemmer seg for ikke å følge Jesus lenger. Hvor kommer denne vantroen fra? Hva skyldes dette avslaget?

Inkarnasjonens skandale

Jesu ord vekker stor skandale: Det han sier er at det er i svakhet, som menneske, at Gud har valgt å åpenbare seg selv og virkeliggjøre frelsen. Det er inkarnasjonsmysteriet. Guds inkarnasjon vekker skandale, og den er snublestein for disse menneskene – men ofte også for oss. Jesus hevder faktisk at det sanne frelsens brød, som formidler det evige liv, er han egen kropp; at for å tre inn i fellesskap med Gud er det nødvendig å leve i et virkelig og konkret forhold til ham – det kommer før overholdelse av lover og oppfyllelse av religiøse regler. For frelsen er kommet fra ham, i hans inkarnasjon. Dette medfører at vi ikke kan forfølge Gud i drømmer og bilder om storhet og makt, men at vi må erkjenne ham i Jesu menneskelighet og følgelig i menneskeligheten til de brødre og søstre som vi møter på vår livsvei. Gud er blitt menneske. Og når vi sier dette – i Credo, juledag, på Herrens bebudelsesdag – kneler vi ned for å tilbe dette inkarnasjonsmysterium. Gud er blitt kropp og blod: Han bøyde seg og ble menneske som vi, han ydmyket seg og tok på seg våre lidelser og vår synd, og han ber derfor ikke om å bli søkt utenfor livet og historien, men i forholdet til Kristus og til våre søsken. Og dette, brødre og søstre, er veien for å møte Gud: forholdet til Kristus og til hverandre.

Dårskap

Også i dag kan Guds åpenbaring i Jesu menneskelighet vekke skandale. Den ikke lett å godta. Den er det den hellige Paulus kaller evangeliets «dårskap» for dem som søker undre eller verdslig visdom (jf. 1 Kor 1,18–25). Og denne «skandaløsiteten» representeres godt av eukaristiens sakrament: Hvilken mening kan det ha, i verdens øyne, å knele for et stykke brød? Hvorfor i alle verden nære seg av dette brødet til stadighet? Verden blir forarget.


En helsebringende krise

Med fem brød og to fisker hadde Jesus mettet tusenvis av mennesker. Denne undergjerningen hadde fått alle til å juble for ham og ville bære ham i triumf og gjøre ham til konge. Men når han så selv forklarer at denne gjerningen er et tegn på hans offer, altså på at han gir sitt liv, sin kropp og sitt blod, og at den som vil følge ham må assimilere ham, hans menneskelighet gitt for Gud og for mennesker, så faller ikke det i god jord; denne Jesus setter oss i krise.

 

La oss tvert imot bekymre oss om dette ikke setter oss i krise, for da har vi muligens utvannet hans budskap! Og la oss be om den nåde å bli provosert og omvendt av hans «evige livs ord». Og må den allhellige Maria, som i sin egen kropp bar sin Sønn Jesus og som forente seg med hans offer, hjelpe oss alltid å vitne konkret om vår tro.

***

Også tre andre søndager i juli og august var evangelieteksten fra sjette kapittel i Johannesevangeliet:
Brødunderet (17. søndag i det alminnelige kirkeår, år B)
Hvorfor søker vi ham? (18. søndag)
Jeg er livets brød (19. søndag)

23 augusti 2021, 07:56