Sök

Vatican News
Messen i Erbil Messen i Erbil 

Pavens preken i Erbil

«Kristus er Guds kraft og Guds visdom. For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.»

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Tredje søndag i fasten, den 7. mars, var pave Frans i det nordlige Irak. Han besøkte Mosul og Qaraqosh og feiret så messe på Franso Hariri-stadionet i Erbil i Irak. Her følger hans preken:

Den korsfestede er Guds kraft og visdom

Den hellige Paulus minnet oss om at «Kristus er Guds kraft og Guds visdom» (1 Kor 1,24). Det var framfor alt ved barmhjertighet og tilgivelse at Jesus åpenbarte denne kraften og visdommen. Han ønsket ikke å gjøre det ved maktdemonstrasjoner eller ved en ovenfra-og-ned-metode, heller ikke ved lange taler eller ved en oppvisning av makeløs viten. Han gjorde det ved å gi sitt liv på korset. Han åpenbarte sin guddommelige kraft og visdom ved å vise oss, helt til siste slutt, at Faderen er trofast i sin kjærlighet; det er paktens Guds trofasthet, han som førte sitt folk ut av slaveriet og under frihetens vandring (jf. 2 Mos 20,1–2).

Menneskelig kraft og visdom duger ikke her

Det er så lett å gå i fellen og tro at vi overfor andre må bevise at vi er sterke, at vi er vise … At vi trenger å lage oss falske bilder av Gud, at de kan gi oss trygghet … (jf. 2 Mos 20,4–5). I virkeligheten er det motsatt: Vi trenger alle sammen Guds kraft og visdom, og den er blitt åpenbart av Jesus på korset. På Golgata frembar han til Faderen de sårene som vi er blitt helbredet ved (jf. 1 Pet 2,24). Her i Irak er det så mange av deres brødre og søstre, venner og medborgere som bærer sår etter krig og vold, både synlige og usynlige sår! Det er fristende å svare med en menneskelig kraft, med en menneskelig visdom på disse og på andre smertefulle kjensgjerninger. Men det er Guds vei Jesus viser oss. Han gikk den selv, og han kaller oss til å følge etter ham.

Bort med usannheter og hykleri

I evangelieteksten (jf. Joh 2,13–25) hørte vi nettopp hvordan Jesus kom til tempelet i Jerusalem og drev ut alle pengeutvekslerne og de som drev handel der. Hvorfor opptrådte Jesus så voldsomt og provoserende? Fordi Faderen hadde sendt ham for å rense tempelet: ikke bare tempelet av stein, men framfor alt vårt hjertes tempel. Jesus fant seg ikke i at hans Fars hus ble gjort til en markedsplass (jf. vers 16), og likeledes vil han at vårt hjerte skal holdes fritt for røre, uorden og forvirring. Vårt hjerte må vaskes, ryddes, renses. Hva er det som må bort? Usannheter, som skitner til hjertet, hykleri og dobbelthet. Slikt finnes hos oss alle sammen. Det er sykdommer som skader hjertet, søler oss til, gjør vårt liv til et dobbeltliv. En bedragerske trygghet får oss til å falby gudstro mot ting som forgår, mot kortvarig gevinst, og den tryggheten må bort. Maktens og pengenes uhellsvangre forlokkelser må feies bort fra vårt hjerte og fra Kirken. Vi må skitne til våre hender, om vårt hjerte skal bli rent: Vi må føle ansvar og ikke stå og se på, når en bror eller søster lider. Men hvordan renses egentlig vårt hjerte? Alene er vi ikke i stand til det; vi trenger Jesus. Han har makt til å overvinne våre onder, helbrede våre sykdommer, sette i stand vårt hjertes tempel.

Han alene kan og vil frelse oss

Som en bekreftelse på det, som tegn på hans myndighet, sier han: «Riv ned dette tempelet, og jeg skal reise det opp igjen på tre dager» (vers 19). Jesus Kristus, han alene, kan rense oss for onde gjerninger – han som døde og stod opp fra de døde, han som er Herren! Kjære brødre og søstre, Gud lar oss ikke dø i vår synd. Selv ikke når vi vender ryggen til ham, overlater han oss til oss selv. Han leter etter oss, han kommer etter oss, for å kalle oss til omvendelse og for å rense oss. «Så sant jeg lever» – sier Herren gjennom Esekiel – «jeg vil ikke at den urettferdige skal dø, men at han skal vende om fra sin vei og leve» (33,11). Herren vil at vi skal bli frelst, han vil at vi blir et levende tempel for hans kjærlighet, i brorskap, i tjeneste og i barmhjertighet.

Vi får del i hans kraft og visdom

Ikke bare renser Jesus oss for våre synder, men han gir del i sin egen kraft og visdom. Han befrir oss fra en uheldig forståelse av tro, familie og fellesskap – en forståelse som fører til splittelse, motsetninger eller utelukkelse – slik at vi kan bygge en Kirke og et samfunn som er åpent for alle og har omtanke for våre mest trengende søsken. Og samtidig styrker han oss, slik at vi kan motstå fristelsen til å søke hevn og unngå å bli kastet ut i en hevnspiral uten ende. Med Den hellige ånds kraft sender han oss ut, ikke for å bedrive proselyttisme, men som hans misjonerende disipler, menn og kvinner kalt til å vitne om at evangeliet har makt til å endre livet. Den oppstandne gjør oss til redskap for Guds fred og barmhjertighet, tålmodige og modige håndverkere for en ny sosial orden. Slik, ved Kristi og hans Ånds kraft, skjer det som Paulus forutsa til korinterne: «Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene» (1 Kor 1,25). Kristne fellesskap bestående av ydmyke og enkle mennesker blir tegn for det kommende riket, for kjærlighetens, rettferdighetens og fredens rike.

Herren er vår barmhjertige samaritan

«Riv ned dette tempelet, og jeg skal reise det opp igjen på tre dager» (Joh 2,19). Han talte om sin egen kropp, altså også om sin Kirke. Herren lover oss at han i kraft av sin oppstandelse kan reise oss og våre fellesskap opp igjen fra ruiner forårsaket av urettferdighet, splittelse og hat. Det er dette løftet vi feirer i denne eukaristien. Med troens øyne gjenkjenner vi den korsfestede og oppstandne Herrens nærvær midt iblant oss. Vi lærer å ta imot hans befriende visdom, å hvile i hans sår og å finne helbredelse og kraft for å kunne tjene hans rike, som kommer til vår verden. Ved hans sår ble vi helbredet (1 Pet 2,24); i hans sår, kjære brødre og søstre, finner vi hans barmhjertige kjærlighets balsam; for han, som er menneskehetens barmhjertige samaritan, ønsker å salve hvert eneste sår, helbrede hvert eneste smertefulle minne og inspirere til en fremtid av fred og brorskap i dette landet.

Paven vil takke og styrke Kirken i Irak

Ved Guds nåde har Kirken i Irak gjort mye og gjør fortsatt mye for å bekjenne korsets vidunderlige visdom, ved å spre Kristi barmhjertighet og tilgivelse, især mot de meste trengende. Selv i stor fattigdom og store vanskeligheter har mange av dere gavmildt gitt fattige og lidende konkret hjelp og solidaritet. Det er en av grunnene som drev meg til å komme som pilegrim til dere, for å takke dere og for å styrke dere i troen og vitnesbyrdet. I dag kan jeg se og personlig føle at Kirken i Irak er levende, at Kristus lever og virker i dette hellige og trofaste folket hans.

Marias forbønn

Kjære brødre og søstre, jeg betror dere, deres familier og deres fellesskap til jomfru Marias moderlige beskyttelse. Hun var forenet med sin Sønn i hans lidelse og død og deltok i gleden over hans oppstandelse. Må hun gå i forbønn for oss og føre oss til ham, Guds kraft og visdom.

07 mars 2021, 17:30