Sök

Vatican News
Kardinaler i Sala Clementina lørdag 21. desember i anledning pavens juletale Kardinaler i Sala Clementina lørdag 21. desember i anledning pavens juletale  (ANSA)

Pavens juletale til den romerske kurie

Kirkens viktigste oppgave er å forkynne evangeliet. «Praedicate evangelium» – «forkynn evangeliet» – er navnet på den nye apostoliske konstitusjonen om kuriereformen. Paven understreket at kuriereformen må ha mennesket, hele mennesket og alle mennesker, for øye. «I alt det den er og gjør er Kirken kalt til å fremme menneskets helhetlige utvikling, i lys av evangeliet».

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Ordet ble menneske

«Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss». Pavens første ord var fra prologen til Johannesevangeliet (Joh 1,14). I Kristi fødsel ser vi Guds kjærlighet til oss mennesker: Av kjærlighet ble Han menneske.

«Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre» (Joh 13,34–35). «Jesus ber oss elske hverandre med hans egen kjærlighet. Med andre ord ber han oss bli lik Ham, for Han gjorde seg lik oss.» Paven siterte den hellige kardinal Newman: «May each Christmas, as it comes, find us more and more like Him, who as at this time became a little child for our sake, more simple-minded, more humble, more holy, more affectionate, more resigned, more happy, more full of God» (Parochial and Plain Sermons V, 7).

Forandring og omvendelse

«To live is to change, and to be perfect is to have changed often», paven siterte igjen Newman (An Essay on the Development of Christian Doctrine, 1, 1, 1). Med forandring mente Newman omvendelse, altså indre forvandling.

Kristenlivet er en vandring. «Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte ham» (Luk 5,11). «Hjertet trenger, paradoksalt nok, å dra av sted for å kunne forbli, for å endres, for å kunne være trofast.»

Ikke bare en endringenes tidsalder, men en endring av tidsalder

Og nå opplever vi «ikke bare ganske enkelt en endringenes tidsalder, men en endring av tidsalder». Mange valg blir tatt, mye er i rask endring når det gjelder måten vi lever, kommuniserer, forholder oss til hverandre, forstår tro og vitenskap, og så videre.

En sunn innstilling er å imøtegå nåtidens utfordringer med åndelig skjelnen (skjønn, bedømmelse), parrhesia (frimodighet) og hypomone (tålmodighet, utholdenhet, standhaftighet), mente paven.

Vi må sette i gang prosesser, ikke legge beslag på rom (jf. Evangelii gaudium, 223). «Gud åpenbarer seg i tiden og er til stede i historiens prosesser.» Vi gjør derfor vel i å konsentrere oss om handling som genererer ny dynamikk, å lese tidenes tegn med troens øyne og å være tålmodige.

Kuriereform og evangelisering

Så begynte å paven å snakke om endringer av den romerske kurie selv, nemlig kuriereformen. I årets juletale valgte han å dvele ved de fire–fem deler av kurien som beskjeftiger seg mest direkte med evangelisering. For evangelisering er jo Kirkens fremste og viktigste oppgave, og den nye apostoliske konstitusjonen om kuriereformen skal da også hete «Praedicate evangelium», det vil si «Forkynn evangeliet».

Et par kongregasjoner og et pavelig råd

«Vi er ikke lenger i kristenheten!» Kongregasjonen for troslæren og Kongregasjonen for Folkenes Evangelisering befinner seg nå i en helt annen situasjon enn da de ble opprettet. Mange samfunn, særlig i Europa, blir mer og mer sekulære. Gud blir glemt.

Allerede i Redemptoris missio brukte pave Johannes Paul II uttrykket «nyevangelisering» og «reevangelisering» (jf. Redemptoris missio, 30 og 33).

Da pave Benedikt XVI utropte Troens år, skrev han: «Mens det tidligere var mulig å anerkjenne et enhetlig kulturelt opphav, med bred aksept for dets henvisning til troens innhold og de verdier troen inspirerer til, ser dette i dag ikke lenger ut til å være tilfelle i store deler av samfunnet. Årsaken er en dyp troskrise som har påvirket mange mennesker» (Porta fidei, 2). Det pavelige råd for nyevangelisering ble derfor opprettet i år 2010.

Sekulariseringen medfører nødvendigvis endringer i kurien.

Dikasteriet for kommunikasjon

Store deler av menneskeheten er nå en del av den digitale verden (jf. Christus vivit, punkt 86). Dette har store konsekvenser for hvordan vi oppfatter tid, rom, oss selv, andre, verden, kommunikasjon, læring, relasjoner, …

Det nyopprettede Dikasteriet for kommunikasjon har opptatt i seg hele ni gamle kurieorganer, deriblant Den hellige stols pressekontor, Vatikanradioen (nå Vatican News) og l’Osservatore Romano. Målet er å kunne tilby en bedre tjeneste.

Dikasteriet for menneskenes helhetlige utvikling

Også Dikasteriet for menneskenes helhetlige utviklingVatikanets sosialdepartement»), opprettet i år 2016, er ment å være et svar på endringer på globalt nivå. Fire tidligere pavelige råd ble innlemmet i det. Dikasteriet arbeider særlig for rettferd, fred, miljøvern, helse og karitativ virksomhet. Det tjener de svakeste og utestengte, deriblant mennesker som ser seg tvunget til å migrere. Kirken er kalt til å vitne om at for Gud er ingen fremmed eller ekskludert.

Helhetlig utvikling

Paven ønsket å understreke at all utvikling bør være preget av helhetlighet. Paul VI skrev at «utvikling er ikke ensbetydende med rent økonomisk vekst. Autentisk utvikling er helhetlig, den har altså ethvert menneske og hele mennesket for øye» (Populorum progressio, 14). Med andre ord: Alle mennesker er skapt i Guds bilde og kalt til å danne en eneste, stor familie, og dessuten er Gud alltid med hvert enkelt menneske, i alle sider av dets tilværelse.

Vi er alle barn av den ene Far. Det er dette som forener oss. Kristus ble menneske, han trådte inn i vår historie, inn i hver enkelts historie, slik evangeliet alltid minner oss om. Så: «I alt det den er og gjør er Kirken, i lys av evangeliet, kalt til å fremme menneskets helhetlige utvikling» (Humanam progressionem), siterte paven fra sitt brev i anledning opprettelsen av Dikasteriet for menneskenes helhetlige utvikling.

Menneskelighet må da også nødvendigvis prege kuriereformen.

Barnet i krybben og våre trengende søsken

«La oss ikke glemme at barnet i krybben har ansiktet til våre trengende brødre og søstre, de fattige som ‘er dette mysteriets priviligerte, og ofte er best i stand til å akte på Guds nærvær blant oss’» (Admirabile signum, 6).

Kuriereformen: en historisk prosess

Kuriereformen er en prosess, den er en del av en lang historie og den formes av mennesker. Og menneskene har sine begrensninger, sin frykt, sitt behov for tid til å modnes.

«Den romerske kurie er en levende kropp. Jo bedre den lever evangeliets helhetlighet, jo mer levende er den».

Paven advarte mot rigiditet. Bak rigiditet skjuler det alltid en eller annen ulikevekt, og rigiditet og ulikevekt inngår i en ond sirkel.

«Kirken er to hundre år på etterskudd. Hvorfor rører den ikke på seg? Er vi redde? Redsel i stedet for mot? Uansett er tro Kirkens grunnlag. Tro, tillit, mot […] Alene kjærlighet overvinner tretthet» sa kardinal Martini i sitt siste intervju, få dager før han døde (Corriere della Sera, 1 settembre 2012). 

«Julen er festen for Guds kjærlighet til oss. Den guddommelige kjærlighet inspirerer, styrer og korrigerer forandringene, og beseirer den menneskelige frykten for å måtte gi slipp på  ‘det trygge’ – for igjen å kaste oss ut i ‘mysteriet’. God jul til alle!»

Hele talen på engelsk og andre språk
Den romerske kurie på katolsk.no


21 december 2019, 16:09