Cerca

Vatican News
Misjonsmånedens logo Misjonsmånedens logo 

Ekstraordinær misjonsmåned oktober 2019

Pave Frans ønsker et større evangeliseringsengasjement, både blant kristne og ikke-kristne. «Når troen gis videre, styrkes den! I innsatsen for universell misjon vil nyevangeliseringen av kristne folk finne inspirasjon og støtte».

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

«Døpt og utsendt: Kristi Kirke på misjon i verden»

Temaet for den ekstraordinære misjonsmåneden oktober 2019 er: «Døpt og utsendt: Kristi Kirke på misjon i verden». Med bidrag fra katolikker over hele verden tilbyr Kongregasjonen for folkenes evangelisering og Den pavelige misjonsvirksomhet (Missio) et nettsted for misjonsmåneden.

Pave Frans har nylig tatt fatt på en katekeseserie om Apostlenes gjerninger, og pinsedag kom hans budskap til årets Verdensmisjonssøndag 20. oktober.

Biskop Eidsvig har skrevet et hyrdebrev om misjonsmåneden,

Her vil vi nå se litt på det pave Frans skrev om misjonsmåneden, da den først ble kunngjort for to år siden. Nærmere bestemt ser vi på pavens brev til kardinal Filoni, prefekt for Kongregasjonen for folkenes evangelisering

Hvorfor en misjonsmåned?

Paven skriver at han ønsker større oppmerksomhet rundt «ad gentes-misjon», altså misjon blant mennesker som ikke kjenner Kristus, og at han også ønsker å stimulere til en «misjonerende forvandling av liv og pastoralomsorg».

Hvorfor nettopp oktober 2019?

For hundre år siden utkom pave Benedikt XVs apostoliske brev Maximum illud, om misjonsvirksomhet. Det var rett etter første verdenskrig – et «nytteløst blodbad», som Benedikt kalte det – og han ønsket å minne om misjonsbefalingen: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alt som Gud har skapt!» (Mark 16,15). Han følte behovet for å rense misjonen for alle assosiasjoner til kolonialisme, nasjonalisme og ekspansjonstrang. «Guds Kirke er universell og slett ikke fremmed for noe folk». Jesus skulle forkynnes ved hjelp av et hellig liv og gode gjerninger, og ingen andre interesser skulle være involvert.

Ved å følge Kristus

Med en rekke sitater fra viktige dokumenter om misjonsvirksomhet og forkynnelse minner pave Frans om at Kirken «ifølge sitt vesen er ‘misjonerende’» (Ad gentes, 2). Kirken må misjonere. «Å forkynne evangeliet er i sannhet Kirkens største nåde og egentlige kall, dens kjennemerke. Den er til for å bringe evangeliet videre» (Evangelii nuntiandi, 14). «Derfor må den under Kristi ledelse gå den samme vei som Kristus gikk, nemlig fattigdommens, tjenestens, lydighetens og selvoppofrelsens vei inntil døden» (AG, 5). Slik kan Kirken virkelig meddele Herren, forbildet «for denne fornyede menneskehet preget av broderkjærlighet, sannferdighet og fredens ånd» (AG, 8).

Troen styrkes når den gis videre

«Kirken er sendt av Kristus for å forkynne og meddele alle mennesker og alle folkeslag Guds kjærlighet; den er seg bevisst at der ennå ligger en uhyre stor misjonsmessig oppgave foran den» (AG, 10). Pave Frans siterer også fra Johannes Paul IIs Redemptoris missio (2): Kirken oppfordres til en «fornyet misjonsinnsats» i overbevisning om at misjonsvirksomhet «fornyer Kirken, styrker troen og den kristne identitet, gir ny entusiasme og ny motivasjon. Når troen gis videre, styrkes den! I innsatsen for universell misjon vil nyevangeliseringen av kristne folk finne inspirasjon og støtte».

Misjonsvirksomhet som paradigme for alle Kirkens oppgaver

Pave Frans siterer så fra Evangelii gaudium (15), hans første apostoliske formaning, som kom i kjølvannet av bispesynoden om nyevangelisering i 2012. Flere Redemptoris missio-sitater er flettet inn i Evangelii gaudium: «Johannes Paul II har oppfordret oss til å erkjenne at ‘det er nødvendig stadig å dra omsorg for forkynnelsen’ for dem som er langt borte fra Kristus, ‘for dette er Kirkens fremste oppgave’. Misjonsvirksomhet ‘representerer fortsatt i dag den største utfordringen for Kirken’, og ‘misjonsanliggendet må komme først’. Hva ville skje, om vi virkelig tok hans ord på alvor? Vi ville ganske enkelt innse at misjonsvirksomhet er paradigmet for alle Kirkens oppgaver».

Over hele verden bør Kirken være i en «stadig misjonerende tilstand» (EG, 25). Vi trenger ikke være redde for å ta «misjonspregede valg som kan forandre allting. Vi bør la vaner, stil, tidsbruk, språkbruk og alle kirkelige strukturer tjene til evangelisering av dagens verden, snarere enn til selvbevarelse. Strukturell reform krever pastoral omvendelse og kan kun forstås i denne betydning: gjøre strukturene mer misjonsorienterte, med en mer utadvendt og åpen pastoralomsorg på alle nivåer, der de som tar seg av pastoralarbeidet er innstilt på stadig ‘å gå ut’, for slik å fremme positiv respons fra alle dem som Jesus tilbyr sitt vennskap til. Som Johannes Paul II sa til biskopene fra Oseania: ‘All fornyelse av Kirken må ha misjon som sitt mål, for ikke å falle i noen slags kirkelig innadvendthet’» (EG, 27).

***

Les også: Økumenikk og misjon av P. Arne Marco Kirsebom

13 juni 2019, 10:55