Sök

Vatican News
Kristi himmelfart (Giotto) Kristi himmelfart (Giotto) 

Regina caeli Kristi himmelfartsdag

I dag gleder vi oss over at Jesus – sann Gud og sant menneske – er i himmelen og ber for oss, og over at Jesu Ånd er med oss i forkynnelsen av evangeliet.

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 16. mai, sjuende søndag i påsketiden, ble Kristi himmelfart feiret i Italia. Evangeliet var:

Og han sa til dem: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alt som Gud har skapt! […] Etter at Herren Jesus hadde talt med dem, ble han tatt opp til himmelen og satte seg ved Guds høyre hånd. Men de gikk ut og forkynte overalt, og Herren virket med og stadfestet Ordet gjennom de tegn som fulgte. (Mark 16,15–20 fra Bibel 2011)

Her følger først alt det paven sa før regina caeli-bønnen:

Avskjedsscenen

Kjære brødre og søstre, god dag!

I dag blir Kristi himmelfart feiret i Italia og i flere andre land. Evangelieteksten (jf. Mark 16,15–20) – slutten av Markusevangeliet – beskriver Den oppstandnes siste møte med disiplene før han stiger opp til Faderens høyre hånd. Avskjedsscener vanligvis triste, som vi vet. De som blir igjen føler seg gjerne bortkomne og forlatte; men sånn er det ikke med disiplene. Tross deres adskillelse fra Herren later de ikke til å være fortvilede, men tvert imot fulle av glede og klare til å dra ut i verden som misjonærer. Hvorfor er ikke disiplene triste? Hvorfor bør også vi glede oss over å se Jesus stige opp til himmelen?

Første grunn til glede: Jesus i himmelen

Himmelfarten fullfører Jesu sendelse blant oss. Jesus steg ned fra himmelen for vår skyld, og det er også for vår skyld at han stiger opp til den. Etter å være steget ned i vår menneskehet og å ha forløst den, stiger han nå opp til himmelen med vårt kjød. Han er det første menneske som trer inn i himmelen, for Jesus er menneske, sant menneske, han er Gud, sann Gud; vårt kjød er i himmelen, og det gleder oss. Ved Faderens høyre hånd sitter nå, for første gang, en menneskekropp, nemlig Jesu kropp, og i dette mysterium betrakter hver av oss sin egen fremtidige bestemmelse. Vi blir slett ikke forlatt; Jesus er for alltid sammen med sine disipler – med oss. Han er i bønnen, for som menneske ber han til Faderen, og som Gud, menneske og Gud, viser han ham sårene, de sårene som han forløste oss ved. Jesu bønn er der, med vårt kjød: Han er en av oss, Gud menneske, og han ber for oss. Og dette bør gi oss en stor trygghet, ja, en glede, en stor glede!

Andre grunn til glede: Den hellige ånd

Og den andre grunnen til glede er Jesu løfte. Han sa til oss: «Jeg skal sende Den hellige ånd til dere» [jf. Joh 14,26; 15,26; 16,7]. Det er ved Den hellige ånd den utføres, den befalingen som han kommer med nettopp ved avskjeden: «Gå ut i verden, forkynn evangeliet». Det er Den hellige ånds kraft som tar oss med ut i verden, for å bringe evangeliet. Den hellige ånd ble lovet den dagen, og kom så ni dager senere, på pinsefesten. Det er nettopp Den hellige ånd som har gjort det mulig at vi alle er her, slik [Paven tegnet en ring i luften, rundt Petersplassen]. En stor glede!

Kort sagt

Jesus dro til himmelen: første menneske foran Faderen. Han dro med sine sår, som var prisen for vår frelse, og han ber for oss. Og så sendte han Den hellige ånd; han lovet oss Den hellige ånd, for at vi skal gå ut og evangelisere. Derfor denne glede i dag, derfor denne glede på Kristi himmelfartsdag.

Bønn

Brødre og søstre, la oss på denne festen, Kristi himmelfartsdag, mens vi betrakter himmelen – dit Kristus steg opp og sitter ved Faderens høyre hånd – be Maria, Himmeldronningen, om å hjelpe oss å være modige vitner i verden for Den oppstandne i livets konkrete situasjoner.

***

Etter regina caeli-bønnen uttrykte pave Frans sin store bekymring for det som skjer i Det hellige land. «Jeg spør meg: Hvor vil hat og hevn føre hen? Tror vi virkelig at vi kan skape fred ved å ødelegge andre?» Han kom med en appell begynte med begynnelsesordene i Dokumentet om menneskelig brorskap (på dansk og på svensk): «’I navnet til den Gud som har skapt alle mennesker med samme rettigheter, samme plikter og samme verdighet, og som har kalt dem til å leve sammen som søsken’ appellerer jeg om ro, og om at de ansvarlige må få slutt på våpenlarmen og gå fredens veier, også med hjelp av det internasjonale samfunn.»

Paven minnet om Laudato si’-uken fra 16. mai til 25. mai. Med denne uken tar Laudato si’-året slutt.

Les også: Intervju. John Kerry om klimatkrisen: Påvens röst viktigare än någonsin

17 maj 2021, 09:53