Sök

Vatican News
Rekk hånden ut til den fattige Rekk hånden ut til den fattige  (©paul - stock.adobe.com)

Pave Frans’ budskap til Verdensdagen for de fattige

Verdensdagen vil bli feiret søndag 15. november, på siste søndag for Kristi kongefest. Pavens budskap er i ti punkter og bærer tittelen: «Rekk hånden ut til den fattige (Sir 7,32)». Her er et sammendrag.

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

«Rekk hånden ut til den fattige» står det i Siraks bok (Sir 7,32). Det er en gammel, hellig leveregel, som kan hjelpe oss «å konsentrere oss om det som er vesentlig og å overskride likegyldighetens barrierer». I alle former for fattigdom kan vi møte Herren (jf. Matt 25,40).

1. Vi må ha tillit til Gud, insisterer forfatteren av Siraks bok allerede på de første sidene:
Hold fast ved Herren og fall ikke fra,
så skal det gå deg vel til sist.
[…]
Stol på Herren,
så vil han ta seg av deg.
[…]
Dere som frykter Herren,
vent på hans barmhjertighet!
Vik ikke av fra veien så dere faller.
(Sir 2,3–7).

2. Siraks bok gir mange anbefalinger om hvordan vi skal leve ut fra et fortrolig forhold til Gud. Bønn og solidaritet kan ikke skilles ad. Det viser tydelig den teksten som tittelen til dette budskapet er hentet fra, Sir 7,29–36:
Frykt Herren av hele din sjel
og hold hans prester i ære.
[…]
Rekk hånden ut til den fattige,
og du skal bli rikelig velsignet.
Gjør vel mot alle som lever,
[…]
Tenk på din siste stund i alt du gjør,
så vil du aldri synde.

3. Siraks lære er stadig aktuell, for «Guds ord overskrider rom, tid, religioner og kulturer». Å være raus mot fattige, trøste de som sørger, mildne lidelser, gi andre deres verdighet tilbake: Et fullt ut menneskelig liv utfolder seg slik.

Å holde blikket vendt mot de fattige er vanskelig, men det er nødvendig for vårt personlige og sosiale liv. De fattige er og vil alltid være hos oss, for å hjelpe oss å ta imot Kristi nærvær i vårt daglige liv (jf. Joh 12,8).

4. Det er alltid utfordrende å møte mennesker som på en eller annen måte er fattige. Hvordan kan vi hjelpe? Vi kristne må ikke delegere dette til andre; vi må være solidariske, ta vårt ansvar, dele vårt liv med andre.

5. Den som rekker ut hånden vil oppdage at vi er født med en evne til å gjøre slikt som gir livet mening. Og faktisk er det mange som rekker hånden ut! Det finnes mange «hverdagshelgener». Det er bare det at vi ofte ikke legger merke til dem.

6. Å rekke ut hånden taler om nærhet, solidaritet, kjærlighet, og nå under pandemien har kunnet se mange eksempler på dette i våre samfunn.

7. Pandemien kom over natten. Men det gjorde ikke behovet for «håndsrekninger»: Det er alltid nødvendig med utstrakte hender, og det er alltid nødvendig å øve seg i det, ut fra en grunnleggende bevissthet om at vi alle selv trenger håndsrekninger.

Mange av våre gamle vissheter er nå kommet i krise. Vi føler oss fattigere, svakere og reddere, vi lengter etter det enkle og det vesentlige og ekte brorskap. Nå er tiden for «få tilbake bevissheten om at vi trenger hverandre, at vi har et ansvar for andre og for verden […]. Vi har altfor lenge befunnet oss i et moralsk forfall hvor etikk, godhet, tro og ærlighet er blitt hånet. […] Når det sosiale fundamentet i et samfunn tæres bort med det resultat at vi kjemper mot hverandre for å forsvare egne interesser, vokser det frem nye former for vold og brutalitet, og utviklingen av en sann kultur for vern av miljøet hindres» (Laudato sì, 229, oversatt av sr. Anne Bente Hadland).

8. «Rekk hånden ut til den fattige» er en oppfordring til å ta ansvar for hverandre – som mennesker på like fot. «Tjen hverandre i kjærlighet. For hele loven blir oppfylt i dette ene budet: Du skal elske din neste som deg selv. […] Bær byrdene for hverandre» (Gal 5,13–14; 6,2).

Siraks bok kommer med forslag til hvordan vi kan hjelpe den som er svak: «Vend deg ikke bort fra dem som gråter, men sørg med dem som sørger» (7,34); «nøl ikke med å se til de syke» (7,35). Guds ord lar oss ikke slå oss til ro; det stimulerer oss til stadig å gjøre godt.

9. «Rekk hånden ut til den fattige». Det finnes dessverre de som gjør det stikk motsatte og oppfører seg likegyldig og kynisk.

10. «Tenk på din siste stund i alt du gjør» (Sir 7,36). Vi skal samme vei alle, sammen. Målet for alt vi gjør kan ikke være annet enn kjærlighet. Etter først å ha opplevd at vi er elsket, kan vi selv begynne å elske, stadig mer og mer, og det innebærer deling, hengivelse og tjeneste.

Hele budskapet til Verdensdagen på engelsk og andre hovedspråk

12 november 2020, 14:28