Angelus på høytiden for Marias uplettede unnfangelse

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

I år falt andre søndag i advent, 8. desember, sammen med høytiden for Marias uplettede unnfangelse. I Italia anvendtes evangelieteksten om bebudelsen:

Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» … (Les resten av Luk 1,26-38 i Bibel 2011)

Her følger alt paven sa før angelusbønnen, med i tillegg deloverskrifter:

Marias unnfangelse

Kjære brødre og søstre, god dag!

I dag feirer vi høytiden for den uplettede Maria. Vi er nå i advent, som er en ventetid: Gud vil oppfylle det han har lovet. Men dagens fest kunngjør oss at noe allerede er blitt oppfylt, i jomfru Marias person og liv. I dag betrakter vi begynnelsen til denne oppfyllelsen, som fant sted før Herrens mor ble født. Hennes uplettede unnfangelse bringer oss faktisk til det presise øyeblikket da Marias liv tok til i morslivet: Allerede der fantes Guds helliggjørende kjærlighet, han bevarte henne fra å bli smittet av det onde – den arv som hele menneskefamilien har felles.

Guds nåde, Marias «ja»

I dagens evangelium lyder engelens hilsen til Maria: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg» (Luk 1,28). I sin uutgrunnelige plan har Herren alltid tenkt seg og ønsket seg henne som en skapning full av nåde, altså full av hans kjærlighet. Men for å kunne bli fylt, må man gjøre plass, tømme seg, sette seg selv til side. Akkurat slik Maria gjorde. Hun lyttet til Guds ord, stolte fullstendig på hans vilje og gikk med på den, uten forbehold. I henne ble da Ordet til menneske. Det var mulig takket være hennes «ja». Engelen spør om hun er villig til å bli Jesu mor, og Maria svarer: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt» (vers 38).

Hun er aldeles åpen for Gud

Maria fortaper seg ikke i grublerier, hun stiller ingen hindringer i veien for Herren, men overgir seg beredvillig og gir rom for Den hellige ånds virke. Hun stiller straks hele sin væren og sin personlige historie til rådighet for Gud; hun lar Guds ord og vilje forme og fullbyrde dem. Hun svarer fullstendig til Guds plan for henne og blir slik den «fullstendig vakre», den «fullstendig hellige», uten den minste skygge av selvtilfredshet. Hun er ydmyk. Hun er et mesterverk, og hun forblir ydmyk, liten, fattig. I henne gjenspeiles Guds skjønnhet, som er ren kjærlighet, nåde, selvhengivelse.

Herrens tjenestekvinne

Jeg ønsker også å understreke det ordet som Maria definerer seg selv med i sin overgivelse til Gud: Hun sier at hun er «Herrens tjenestekvinne». Marias «ja» til Gud er helt fra begynnelsen av preget av en tjenestevillig innstilling, av oppmerksomhet overfor andres behov. Dette framgår konkret av hennes besøk til Elisabet, som kommer straks etter bebudelsen. Hennes tilgjengelighet for Gud svarer til hennes beredvillighet til å ta seg av hennes nestes behov. Alt dette uten utbasunering og praleri, uten å søke noen æresplass – for kjærlighet og barmhjertighetsgjerninger trenger ikke å bli utstilt som trofeer. Barmhjertighetsgjerninger gjøres i stillhet, i det skjulte, uten å skryte av dem. Også i våre fellesskap er vi kalt til å følge Marias eksempel og gå frem diskret og i det skjulte.

Bønn

Må vår mors fest hjelpe oss å gjøre hele vårt liv til et «ja» til Gud, et «ja» preget av å tilbe Ham og daglig handle kjærlig og tjenestevillig.

***

Etter angelusbønnen ba paven om bønn for Ukraina. I morgen skal presidentene for Ukraina, Russland, Frankrike og den tyske forbundskansleren – en kvartett kjent som Normandie-formatet – møtes i Paris for å søke løsninger på konflikten i det østlige Ukraina.

Søndag ettermiddag  dro paven til Santa Maria Maggiore og senere til den tradisjonelle seremonien til ære for jomfru Maria ved Immaculata-søylen i nærheten av Spansketrappen.