Beta Version

Cerca

Vatican News
Angelus på Petersplassen 9. september 2018 Angelus på Petersplassen 9. september 2018  (ANSA)

«Effata» – lukk deg opp! Angelus

Pave Frans oppfordret oss til å gå litt avsides med Jesus, som den døvstumme mannen, og la ham åpne åpne våre hjerter for Gud og for hverandre.

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Våre åndelige ører må åpnes for at vi skal kunne lytte til Guds ord, slik pave Frans ba oss gjøre under sin forrige angelus. Det er Jesus som kan åpne våre ører, forklarte paven. «Han ble menneske for at mennesket, som synden gjør døvt og stumt, skal kunne lytte til Guds stemme, til Kjærlighetens stemme som taler til dets hjerte, og for at det slik skal kunne lære å snakke kjærlighetens språk og omsette det i sjenerøse gester og selvhengivelse.»

Evangelieteksten var fra Markusevangeliet:

De førte til ham en mann som var døv og hadde vondt for å tale, og de ba ham legge hendene på ham. Jesus tok ham med seg bort fra mengden. Han stakk fingrene i ørene hans, tok spytt og berørte tungen hans. Så løftet han blikket mot himmelen, sukket og sa til ham: «Effata!» – det betyr: «Lukk deg opp!» Straks ble ørene hans åpnet, båndet som bandt tungen hans, ble løst, og han snakket rent. (les resten av Mark 7,31–37 i Bibel 2011)

Her følger det paven sa før angelusbønnen:

Jesus tok den døvstumme til side

Dagens evangelietekst (jf. Mark 7,31–37) forteller om da Jesus på mirakuløst vis helbredet en mann som var døv og hadde vondt for å tale. De førte mannen til ham og ba ham legge hendene på ham. Men han utfører flere gester med mannen: Først av alt tar han ham med seg bort fra mengden. Ved denne anledningen, likesom ved andre anledninger, handler Jesus på en diskré måte. Han vil ikke imponere, han søker ikke popularitet eller suksess, men ønsker bare å gjøre menneskene godt. Slik lærer han oss å gjøre godt uten å ville vekke oppsikt, uten å prale, uten å «utbasunere» det. Man gjør godt i stillhet.

Jesus, Gud og menneske, lukker opp mennesket

Da de var gått avsides, stakk Jesus fingrene i ørene til mannen, tok spytt og berørte tungen hans. Denne gesten viser til inkarnasjonen. Guds sønn er et menneske som inngår i den menneskelige virkelighet: Han ble menneske og kan derfor ha medynk med den tilstand et annet menneske befinner seg i. Han griper inn med en gest som involverer hans egen menneskelighet. Samtidig ønsker Jesus å gjøre det forstått at det er fordi han er ett med Faderen at underet skjer: Derfor løftet han blikket mot himmelen. Så sukket han og uttalte det avgjørende ordet, «effata!», som betyr «lukk deg opp». Og straks ble mannen frisk: Ørene hans ble åpnet, og tungen hans ble løst. For ham betydde helbredelsen en «åpning» for andre og verden.

Helbredelse fra frykt

I denne evangeliefortellingen understrekes behovet for en dobbel helbredelse. Først av alt en helbredelse fra sykdom og fysisk lidelse, igjen å bli frisk i kroppen; dette målet kan ikke oppnås fullstendig innenfor en jordisk horisont, tross vitenskapens og medisinens mange anstrengelser. Men så er det en annen helbredelse, kanskje vanskeligere, og det er helbredelse fra frykt: å bli frisk av den frykten som får oss til å sette til side syke, lidende og funksjonshemmede. Og det fins mange måter å tilsidesette på – også med pseudo-medlidenhet eller problemnekting; man står døv og stum overfor dem som lider av sykdom, angst og vanskeligheter. Altfor ofte blir syke og lidende ansett som et problem, mens de egentlig burde være en anledning til å vise et samfunns ivrige engasjement og solidaritet med de svakeste.

Effata – lukk opp hjertet for Gud og menneskene

Jesus har avslørt hemmeligheten med et under som også vi kan utføre. Vi kan ta personlig del i «effata»-underet, i Jesu «lukk deg opp»-ord som ga den døvstumme taleevne og hørsel tilbake – nemlig ved å åpne oss for våre lidende søskens behov og komme oss ut av vårt egoistiske og lukkede hjerte. Jesus kom nettopp for å «åpne» hjertet, altså menneskets innerste kjerne, han kom for å befri oss og gjøre oss i stand til å leve vår relasjon med Gud og med andre fullt ut. Han ble menneske for at mennesket, som synden gjør døvt og stumt, skal kunne lytte til Guds stemme, til Kjærlighetens stemme som taler til dets hjerte, og for at det slik skal kunne lære å snakke kjærlighetens språk og omsette det i sjenerøse gester og selvhengivelse.

Bønn

Må Maria, hun som «åpnet» seg fullstendig for Herrens kjærlighet, ved sin forbønn oppnå at vi hver dag får oppleve «effata»-underet og slik leve i samfunn med Gud og våre søsken.

10 september 2018, 09:12