Sök

Vatican News
Jesu fødsel, med profetene Jesaja og Esekiel (Duccio) Jesu fødsel, med profetene Jesaja og Esekiel (Duccio) 

Angelus første søndag i advent

Gi Gud forrangen. Vær åpen for hans overraskelser, og vær oppmerksom mot dine medmennesker.

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Her følger alt det paven sa før angelusbønnen søndag 1. desember, med i tillegg deloverskrifter:

Adventstid: Se tillitsfullt fremover

Kjære brødre og søstre, god dag!

I dag, første søndag i advent, begynner et nytt liturgisk år. I løpet av disse fire adventsukene vil liturgien bringe oss til feiringen av Herrens fødsel. Underveis vil vi bli minnet om at Herren kommer daglig i vårt liv og om at han vil komme tilbake ved tidenes ende, i herlighet. Vissheten om dette gjør at vi kan se tillitsfullt fremover, slik profeten Jesaja innbyr oss å gjøre. Hans inspirerte stemme er med oss under hele vandringen i adventstiden.

Sammen til Herren

I første lesning i dag profeterer Jesaja at «i de siste dager skal det skje at Herrens tempelberg skal stå urokkelig som det høyeste av fjellene og rage over høydene. Dit skal alle folkeslag strømme.» (2,2). Herrens tempel i Jerusalem fremstilles som konvergeringspunktet og samlingspunktet for alle folk. Etter inkarnasjonen, da Guds sønn ble menneske, viste Jesus selv seg som det sanne tempel. Derfor er Jesajas vidunderlige syn et guddommelig løfte og driver oss til å være pilegrimer, til å gå mot Kristus, som er meningen og målet for historien. De som hungrer og tørster etter rettferdighet kan finne det bare ved å gå Herrens veier; derimot kommer det onde og synden av den kjensgjerning at noen individer og sosiale grupper foretrekker å følge veier bestemt av egoistiske interesser, og det fører til konflikter og kriger. Advent er en gunstig tid for å ta imot Jesu komme, han som kommer som fredens budbringer og viser oss Guds veier.

Våkne av likegyldighet, forfengelighet, umenneskelighet

I dagens evangelium (jf. Matt 24,37–44) oppfordrer Jesus oss til å holde oss klare til hans komme: «Så våk da! For dere vet ikke hvilken dag deres Herre kommer» (vers 42). Å våke betyr ikke fysisk å holde øynene åpne, men å ha et fritt hjerte, vendt i riktig retning, det vil si å være villig til å gi og tjene. Dette er å våke! Den søvnen som vi må våkne opp av er likegyldighet, forfengelighet, manglende evne til å skape ekte menneskelige relasjoner, manglende evne til å ta oss av søsken som er ensomme, forlatte eller syke. Vår venten på Jesus, som vil komme, bør altså være preget av vilje til årvåkenhet. Det dreier seg først og fremst om å undre seg over Guds handling, over hans overraskelser, og gi ham forrangen. Årvåkenhet betyr også, mer konkret, å være oppmerksom overfor vår neste i hans problemer, ikke å vente til vi blir bedt om hjelp, men å la vår nestes behov appellere til oss, å lære å komme i forkjøpet, å foregripe, slik Gud alltid gjør med oss.

Bønn

Må Maria, årvåken jomfru og håpets mor, lede oss under denne vandringen; må hun hjelpe oss å vende blikket mot «Herrens berg», et bilde på Jesus Kristus, som drar alle mennesker og alle folk til seg.

***

Om ettermiddagen dro paven til Greccio, som med julekrybbetradisjonen etter Frans av Assisi. Der undeskrev paven et brev til støtte for denne tradisjonen.

02 december 2019, 10:17