Cerca

Vatican News
Pave Frans under generalaudiensen 2. januar 2019 Pave Frans under generalaudiensen 2. januar 2019  (Vatican Media)

Fadervår: 3. I Bergprekenens midte

Det er midt i Bergprekenen at Fadervår står, og pave Frans tok en kikk på noe av det som står før Fadervår. Jesus advarer oss mot å be som hyklere og hedninger. For «når du ber, skal du gå inn i rommet ditt og lukke døren».

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Onsdag 2. januar holdt pave Frans sin tredje katekese om Fadervår. Følgende vers ble lest:

Når dere ber, skal dere ikke gjøre som hyklerne. De liker å stå i synagogene og på gatehjørnene og be for å vise seg for folk. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn.
Men når du ber, skal du gå inn i rommet ditt og lukke døren og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg. (Matt 5,5–6 fra Bibel 2011)

Fadervår står midt i Bergprekenen

Bergprekenen kan sies å være en sammenfatning av hele evangeliet og opptar tre kapitler (5, 6 og 7) i Matteusevangeliet. Fadervår står midt i Bergprekenen (Matt 6,9–13).

Matteus beskriver scenen for Bergprekenen slik: «Da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene samlet seg om ham. Han tok til orde og lærte dem» (Matt 5,1–2).

Saligprisningene

Jesus går rett løs på Saligprisningene (Matt 5,3–12), som er som en portal inn i Bergprekenen, «en bue pyntet til fest», som paven sa. Mennesker som vanligvis ikke nyter særlig anseelse, verken da eller nå, blir saligprist: «Salige er de som er fattige i ånden …». «Det er som om Jesus sier: Kom fram, alle dere som i hjertet bærer mysteriet til denne Gud, som åpenbarte sin allmakt i sin kjærlighet og tilgivelse!».  Det er en revolusjon, en total omsnuing av verdier.

Evangeliets lov

Når vi så leser videre i Bergprekenen, kan vi tenke tilbake på Moses, som mange år tidligere stod på et annet fjell og mottok to steintavler. Hvordan stiller Jesus seg til den gamle loven? «Loven skal ikke oppheves, men trenger en ny tolkning som bringer den tilbake til dens opprinnelige mening», sa paven. Et godt hjerte forstår at alle Guds ord må bli kjøtt og blod, at det ikke finnes grenser for kjærligheten. Jesus sier: «Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, og be for dem som forfølger dere. Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige» (jf. Matt 5,44–45).

Det kan se ut som om Bergprekenen bare dreier seg om moral, som om den beskriver en etikk som er så krevende at den umulig kan settes ut i livet. Men det dreier seg om å «være barn av vår Far i himmelen»: «Det går opp for oss at disse kapitlene fremfor alt er teologiske. En kristen er ikke en som prøver å være bedre enn alle andre: Han vet at han, likesom andre, er en synder. En kristen er ganske enkelt et menneske som står foran den nye brennende busk (jf. 2 Mos 3,2), åpenbaringen av en Gud som ikke har et mystisk, uutsigelig navn, men som ber sine barn om å kalle ham ‘Far’ og om å la seg fornye av hans kraft og reflektere en stråle av hans godhet for denne verden».

Ikke be som hyklerne

Før Jesus lærer bort Fadervår, sier han noe om hva bønn ikke er. «Når dere ber, skal dere ikke gjøre som hyklerne. De liker å stå i synagogene og på gatehjørnene og be for å vise seg for folk» (Matt 6,5).

«Mange går i kirken både titt og ofte, men hater andre eller baksnakker folk. Det er en skandale», sa paven. «Hvis du går i kirken, så lev som et barn og som en bror eller søster. Gi et ekte vitnesbyrd, ikke et mot-vitnesbyrd».

«Det finnes ikke noe annet troverdig vitne til kristen bønn enn ens egen samvittighet. Der flettes en meget intens dialog med Faderen: ‘Når du ber, skal du gå inn i rommet ditt og lukke døren og be til din Far som er i det skjulte’ (Matt 6,6)».

Ikke be som hedningene

Heller ikke bør vi be slik visse hedninger gjør, sier Jesus: «Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord» (Matt 6,7).

Kanskje Jesus her viser til såkalt captatio benevolentiae, som bruktes før i tiden: gudene måtte bløtgjøres med en lang rekke lovprisninger.

Pave Frans minnet om en episode på Karmel-fjellet, da profeten Elia utfordret Baal-profetene til en «duell» mellom Gud og Baal. Profetene foretok seg da alt mulig for å prøve å få kontakt med sin gud: «Men det kom ikke en lyd; det var ingen som svarte. Imens hinket og hoppet de omkring det alteret de hadde reist. Da det var blitt middag, hånte Elia dem og sa: «Rop høyere! Han er jo gud. Han er vel falt i tanker, eller han er gått avsides eller er ute på reise. Kanskje han sover og må våkne» (1 Kong 18,26–27).

Paven nevnte også «de mange kristne som tror at å be er å snakke som papegøyer til Gud. Nei! Man ber innenfra, med hjertet.» Vi ber til vår Far, som vet hva vi trenger, før vi ber ham om det (jf. Matt 6,8).

***

Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Lær oss å be
2. En tillitsfull bønn

Pavens katekeser på svensk, som tekst og som podcast

Morralloven (deriblant den gamle lov og evangeliets lov) i Den katolske kirkes katekisme

Fadervår i Den katolske kirkes katekisme

07 januari 2019, 09:02