Cerca

Vatican News
«På hellighetens himmel ser Kirken et stadig større og mer lysende stjernebilde av barn og unge, et stjernedryss av unge hellige og salige …» «På hellighetens himmel ser Kirken et stadig større og mer lysende stjernebilde av barn og unge, et stjernedryss av unge hellige og salige …» 

Ungdom og hellighet

Onsdag 3. oktober begynner Ungdomssynoden med tema «De unge, tro og kallsbedømmelse». Arbeidsdokumentet, som skal legge grunnlaget for diskusjonene, avsluttes med noen ord om ungdom og hellighet.

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Her følger en oversettelse av de avsluttende bemerkningene i arbeidsdokumentet («Instrumentum laboris»):

Det universelle kall til hellighet

212. Det element som oppsummerer og forener kristent liv er helligheten, for «Herren Jesus, all fullkommenhets guddommelige mester og forbilde, forkynte for alle og for hver enkelt av sine disipler uten forskjell den livets hellighet som han selv er opphav til og fullbyrder av» (Lumen gentium, 40). Hellighet innbefatter ut fra et kvalitativt og globalt synspunkt alle andre dimensjoner ved den troendes tilværelse og ved det kirkelige fellesskap, som fullbyrdes alt etter den enkeltes gaver og muligheter. Derfor fremla den hellige Johannes Paul II ved begynnelsen av det tredje årtusen hellighet som det «høye mål for alminnelig kristenliv» (Novo millennio ineunte, 31). Gjenopptagelsen av dette temaet i Gaudete et exsultate (GE) gir en utdypning av hellighet i dagens verden og minner alle om Herren Jesu vilje: «Han vil at vi skal være hellige, at vi ikke skal nøye oss med en middelmådig, utvannet og usammenhengende eksistens» (GE, 1). Alt sammen utspiller seg naturligvis i vårt dagliglivs praksis: «Det er ved å leve etter saligprisningene og lignelsen om dommen at helgenene avlegger slikt et sterkt vitnesbyrd. Det er få og enkle ord, men praktiske og almengyldige, for det er framfor alt for å bli praktisert at kristendommen fins» (GE, 109).

Ungdommen, en tid for hellighet

213. Før vi anbefaler unge mennesker hellighet, er vi alle – ettersom vi er overbeviste om at «hellighet er Kirkens vakreste ansikt» (GE, 9) – kalt til selv å leve i hellighet, som vitner, og dermed bli et «sympatisk» fellesskap, slik det gjentatte ganger beskrives i Apostlenes gjerninger (jf. GE, 93). Bare når vi selv lever konsekvent kan vi gi oss til å ledsage unge på hellighetens veier. Den hellige Ambrosius sa at «enhver alder er moden for helligheten» (De Virginitate, 40), og uten tvil stemmer dette for ungdommen! Mange unge mennesker blir hellige, og i dette ser Kirken både Guds nåde, som går forut for hver enkelts historie og ledsager den, og videre den oppdragende verdi av eukaristiens og forsoningens sakramenter, fruktbarheten i felles vandring i tro og nestekjærlighet, den profetiske energien til disse «champions» som ofte ga sitt blod som Kristi disipler og misjonærer for evangeliet. Om autentisk vitnesbyrd er det mest etterspurte språk, slik de unge sa på det før-synodale møtet, så er livet til de unge helgenene Kirkens sanne ord, og innbydelsen til å leve hellig den mest uunnværlige appell til de unge i dag. En sann åndelig dynamisme og en fruktbar hellighetens pedagogi skuffer ikke de unges dypeste higen: deres behov for liv, for kjærlighet, for ekspansjon, for glede, for frihet, for fremtid og også for barmhjertighet og forsoning. For mange bispekonferanser er det en stor utfordring å skulle fremlegge hellighet som en meningsgivende horisont, tilgjengelig for alle unge og realiserbar i dagliglivet.

Unge helgener og helgeners ungdom

214. Jesus innbyr hver av sine disipler til å gi hele sitt liv, uten å være beregnende og uten å vinne noe på det menneskelig sett. Helgenene takker ja til denne krevende innbydelsen og gir seg ydmykt og lydhørt til å følge den korsfestede og oppstandne Kristus. På hellighetens himmel ser Kirken et stadig større og mer lysende stjernebilde av barn og unge, et stjernedryss av unge hellige og salige, helt siden de første kristne fellesskapenes tid. Kirken påkaller dem som beskyttere og peker dem ut for de unge som fiksstjerner i deres liv. Diverse bispekonferanser ber om at oppdragerverdien av ungdoms hellighet må oppskattes, og de unge selv sier at de er «mer mottagelige for fortellinger fra virkeligheten enn abstrakte teologiske taler» (dokument fra det før-synodale møtet, innledningen til del 2). Ettersom de unge hevder at «helgenhistoriene er fortsatt relevante for oss» (ibid., 15) blir det viktig å presentere dem på en måte som egner seg for deres alder og livssituasjon.

En helt spesiell plass tilkommer Herrens mor, som levde som sin elskede sønns første disippel og er et forbilde for alle troende når det gjelder hellighet. Med sin evne til å ta vare på Ordet i sitt hjerte og grunne på det (jf. Luk 2,19.51) er Maria mor og lærer i åndelig skjønn for hele Kirken.

Det er også verdt å minne om at foruten «de unge helgenene» bør de unge også bli presentert for «helgenenes ungdom». Alle helgener har jo vært igjennom en ungdomstid, og for dagens unge kan det være nyttig å få vite hvordan de gjennomlevde den. Slik vil man kunne fange opp mange ungdomssituasjoner som verken er enkle eller lette, men der Gud er tilstede og handler på hemmelighetsfullt vis. Alle unge, uten unntak, kan bli hjulpet til å dyrke håpet om hellighet, som jo alltid er mulig, ved å bli vist at Guds nåde er virksom på de krokveier der hellighet tålmodig bygges opp og modner over tid, på mange uforutsette måter.

[Deretter avsluttes arbeidsdokumentet med en bønn.]

***

Les også:

Ungdomssynodens internettsider    
Pave Paul VIs budskap til de unge ved avslutningen av Andre Vatikankonsil 
Pave Frans’ brev til de unge i forbindelse med offentliggjøringen av forberedelsesdokumentet i januar 2017

01 oktober 2018, 10:22