Pave Frans’ preken på Guds ords søndag
Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Søndag 26. januar, tredje søndag i det alminnelige kirkeår, var Guds ords søndag. Under feiringen i Peterskirken, som forøvrig også inngikk i jubelårsfeiringen for kommunikasjonens verden, innsatte pave Frans førti lektorer. Evangelieteksten var:
[…] Han kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen, slik han pleide. Da han reiste seg for å lese, rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant stedet der det står skrevet:
Herrens Ånd er over meg,
for han har salvet meg
til å forkynne et godt budskap for fattige.
Han har sendt meg for å rope ut
at fanger skal få frihet
og blinde få synet igjen,
for å sette undertrykte fri
og rope ut et nådens år fra Herren.
[…] (Luk 1,1–4; 4,14–21 fra Bibel 2024)
Her følger hele prekenen:
Den evangelieteksten som vi har hørt forteller om oppfyllelsen av en profeti, som strømmer over av Hellig ånd. Og den som oppfyller profetien er han som kommer «i Åndens kraft» (Luk 4,14), nemlig Jesus, Frelseren.
«I dag er dette skriftordet blitt oppfylt»
Guds Ord er levende: Opp gjennom århundrene vandrer det sammen med oss, og ved Den hellige ånds kraft virker det i historien. Herren forblir jo alltid trofast mot sitt løfte; han holder det av kjærlighet til menneskene. Nettopp dette sier Jesus i synagogen i Nasaret: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på» (Luk 4,21).
Jesus er selv det levende Ordet
Søstre og brødre, for et lykkelig sammentreff! På Guds ords søndag, mens vi fortsatt er ved begynnelsen av jubelåret, leser vi dette bibelstedet fra Lukasevangeliet. Jesus åpenbarer seg som Messias, som den «salvede» (jf. vers 18), sendt for å «rope ut et nådens år fra Herren» (vers 19)! Jesus er det levende Ordet, i ham blir alle skriftene oppfylt helt ut. Og i den hellige liturgiens i dag, er vi hans samtidige: Fulle av undring, åpner også vi vårt hjerte og vårt sinn for å høre på ham, for «det er han selv som taler når de hellige skrifter leses opp i Kirken» (Sacrosanctum Concilium, 7). Her nevnte jeg et ord: «undring». Når vi hører evangeliet, Guds ord, dreier det seg ikke bare om å høre og forstå det, nei. Ordene må nå fram til hjertet og fremkalle det som jeg sa: undring. Guds ord undrer oss alltid, det fornyer oss alltid, det trenger inn i hjertet og fornyer oss alltid.
Fem handlinger som kjennetegner Messias’ sendelse
Og preget av slik frydefull tro er vi invitert til å ta imot den gamle profetien som kom den ut av Kristi hjerte, og til å tenke over fem handlinger som kjennetegner Messias’ sendelse, som er en enestående og universell sendelse; enestående fordi han, bare han, kan oppfylle den; universell fordi han ønsker å få med seg alle.
1. Et medfølelsens ord
For det første kommer han for «å forkynne et godt budskap for fattige» (vers 18). Her har vi «evangeliet», den gode nyheten som Jesus forkynner: Guds rike er nær! Og når Gud rår, er mennesket berget. Herren kommer for å besøke sitt folk, han tar seg av de ydmyke og arme. Dette evangeliet er et medfølelsens ord, som kaller oss til nestekjærlighet, til å tilgi vår neste hans eller hennes skyld og til raus sosial innsats. Ikke glem at Herren er nær, barmhjertig og medfølende. Nærhet, barmhjertighet og medfølelse er Guds stil. Han er slik: barmhjertig, nær, medfølende.
2. Et barmhjertighetens ord
For det andre blir Kristus sendt ut «for å rope ut at fanger skal få frihet» (vers 18). Brødre, søstre, det ondes dager er talte, for fremtiden tilhører Gud. Med Den hellige ånds kraft gjenløser Jesus oss fra all skyld og befrir vårt hjerte, han befrir det fra alle indre lenker og bringer Faderens tilgivelse ut i verden. Dette evangeliet er et barmhjertighetens ord, som kaller oss til å bli lidenskapelige vitner for fred, solidaritet og forsoning.
3. Et lysets ord
Den tredje handlingen som Jesus oppfyller profetien med er å la «blinde få synet igjen» (vers 18). Messias åpner vårt hjertes øyne, ofte blendet av dragningen fra makt og forfengelighet, som er sjelelige sykdommer som hindrer oss i å erkjenne Guds nærvær og som gjør de svake og de lidende usynlige. Det evangeliet er et lysets ord, som kaller oss til sannheten, til trosvitnesbyrd og til et koherent liv.
4. Et frihetens ord
Den fjerde handlingen er «å sette undertrykte fri» (vers 18). Intet slaveri kan holde stand mot Messias’ virke, han som gjør oss til søsken i sitt navn. Forfølgelsens og dødens fengsler blir sprengt åpne av Guds kjærlige kraft; for dette evangeliet er et frihetens ord, som kaller oss til omvendelse av hjertet, til oppriktighet i tanke og til utholdenhet i prøvelser.
5. Et gledens ord
Til slutt den femte handlingen: Jesus blir sendt for å «rope ut et nådens år fra Herren» (vers 19). Det dreier seg om en ny tid, som ikke tærer på liv, men gjenføder det. Det er et jubileum, som det som vi nettopp har innledet, der vi med håp forbereder oss på vårt endelige møte med Gjenløseren. Evangeliet er et gledens ord, som kaller oss til ta imot hverandre, til fellesskap og til vandring, som pilegrimer, mot Guds rike.
Jesus har allerede oppfylt Jesajas profeti
Gjennom disse fem handlingene har Jesus allerede oppfylt Jesajas profeti. Ved å bevirke vår befrielse sier han oss at Gud kommer oss nær i vår fattigdom, han gjenløser oss fra det onde, han gir lys til våre øyne, han bryter undertrykkelsens åk og lar oss til å tre inn i et jubileum – inn i en tid og en historie der han er nærværende, for å vandre sammen med oss og føre oss til det evige liv. Den frelse som han skjenker oss er ennå ikke fullt ut satt ut i livet, det vet vi. Likevel er det ikke krig, urett, smerte, død som vil få det siste ordet. Evangeliet er levende og pålitelige ord, som aldri skuffer. Evangeliet skuffer aldri.
Den hellige ånd lærer oss alt og minner oss om alt
Brødre og søstre, la oss på denne søndagen spesielt viet til Guds ord, takke Faderen for at han har henvendt seg til oss med sitt Ord, som ble menneske for verdens frelses skyld. Om denne begivenheten taler alle skriftene, som har mennesker og Den hellige ånd som sine virkelige forfattere (jf. Dei Verbum, 11). Hele Bibelen påminner om Kristus og hans verk, og Ånden aktualiserer det i vårt liv og i historien. Når vi leser skriftene, når vi ber med dem og studerer dem, mottar vi ikke bare informasjon om Gud, men vi mottar Ånden som minner oss om alt Jesus sa og gjorde (jf. Joh 14,26). Vårt hjerte, venter derfor, oppildnet av tro, med håp på Guds komme.
Ha alltid et nytestamente tilgjengelig
Brødre, søstre, vi må bli mer vant til å lese skriftene. Jeg foreslår gjerne at alle har et lite evangelium, et lite nytestamente, i lommeformat, og at de tar det med seg i veska, at de alltid har det med seg, for i løpet av dagen å kunne ta det fram og lese i det. Et bibelsted, to bibelsteder … I dagens løp finnes da denne kontakten med Herren. Et lite evangelium er alt som skal til.
La oss følge etter Kristus!
La oss svare med glød på Kristi glade budskap! Herren har jo ikke talt til oss som til stumme tilhørere, men som til vitner, og han har kalt oss til å evangelisere til alle tider og på alle steder. Fra mange forskjellige deler av verden er førti brødre og søstre kommet hit i dag for å motta tjenesten som lektor. Takk! Vi takker og ber for dem. Alle sammen ber vi for dere. La oss alle sammen gå inn for å bringe et godt budskap for fattige, for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri, og for å rope ut et nådens år fra Herren. Da, brødre søstre og brødre, vil vi forandre verden etter Guds vilje, han som av kjærlighet har skapt den og gjenløst den. Takk!
