Regina caeli på Den gode hyrdes søndag

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 21. april, Den gode hyrdes søndag og kallssøndag, var evangelieteksten:

Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene. […] Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, slik som Far kjenner meg og jeg kjenner Far. Jeg gir livet mitt for sauene. Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem må jeg lede. De skal høre min stemme, og det skal bli én flokk og én gjeter. […] (Joh 10,11–18 fra Bibel 2024)

Her følger alt det pave Frans sa før regina caeli-bønnen: 

Kjære brødre og søstre, god søndag!

Denne søndagen er viet Jesus, Den gode hyrde. I dagens evangelium (jf. Joh 10,11–18) sier han: «Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene» (vers 11), og slik vekt legger han på dette aspektet at han gjentar det hele tre ganger (jf. versene 11, 14 og 16). Men hva betyr det, spør jeg meg, at gjeteren gir livet sitt for sauene?

Den gode hyrde ofrer seg

Å være gjeter var, særlig på Kristi tid, var ikke bare et yrke, men en levemåte: Det var ikke bare noe man gjorde innimellom, nei, man delte hele dager, og også netter, med sauene, man levde – vil jeg si – i symbiose med dem. Jesus forklarer jo at han ikke er noen leiekar, som ikke har omsorg for sauene (jf. vers 13), men at han er den som kjenner dem (jf. vers 14): Han kjenner sauene. Han, Herren, vår alles gjeter, kjenner oss, hver enkelt av oss, han kaller oss ved navn, og når vi kommer bort, leter han helt til han finner oss igjen (jf. Luk 15,4–5). Og dessuten er ikke Jesus bare en dyktig gjeter, som deler sitt liv med sauene; Jesus er Den gode hyrde, som ofret sitt liv for oss, og som etter sin oppstandelse ga oss sin Ånd.

Han gir sitt liv for oss

Det er dette Herren vil si oss med bildet av Den gode hyrde: ikke bare at han er føreren, Hodet for flokken, men framfor alt at han tenker på hver av oss, og at han tenker på oss som sitt livs kjærlighet. La oss tenke på dette: Jeg er viktig for Kristus, han tenker på meg, jeg er uerstattelig, jeg er verdt hans livs umåtelige pris. Og dette er ingen talemåte: Han ga virkelig gitt sitt liv for meg, han døde og sto opp fra de døde for meg. Hvorfor? Fordi han elsker meg og finner en skjønnhet i meg, som jeg selv ofte ikke kan se.

Vårt egenverd

Brødre og søstre, hvor mange mennesker er det vel ikke i dag som anser seg selv for utilstrekkelige og til og med for mislykkede! Hvor ofte tenker vel man ikke at vårt verd avhenger av hvilke mål vi greier å nå, av vår suksess i verdens øyne, av andres dom! Og ofte ender man opp med å kaste bort seg selv på grunn av småting! I dag sier Jesus oss at for ham er vi mye verdt, alltid. Og det første vi da må gjøre, for å finne tilbake til oss selv igjen, er å tre inn i hans nærvær, og bli tatt imot i Vår gode hyrdes kjærlige armer og løftet opp.

Prioriter tid med Kristus

Så, brødre og søstre, la oss spørre oss selv: Greier jeg daglig å finne litt tid til å ta imot den visshet som gir mitt liv verdi? Greier jeg å finne tid til bønn, tilbedelse, lovprisning, for å være i Kristi nærvær, og la ham kjærtegne meg? Bror, søster, Den gode hyrde sier oss at om du gjør det, vil du oppdage livets hemmelighet: Du vil igjen huske at Den gode hyrde har gitt sitt liv for deg, for meg, for oss alle. Og at for ham er vi alle viktige, hver enkelt og alle sammen.

Bønn

Må Vår frue hjelpe oss i Jesus å finne det som er vesentlig for å leve.

Les også: Dignitas infinita («Uendelig verdighet») fra Dikasteriet for troslæren