Angelus allehelgensdag

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Allehelgensdag er evangelieteksten saligprisningene:

Da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene samlet seg om ham. Han tok til orde og lærte dem:
«Salige er de som er fattige i ånden
[…]
Salige er de som skaper fred,
for de skal kalles Guds barn.
[…]
(Matt 5,1–12 fra Bibel 2011)

Her følger alt det pave Frans sa før angelusbønnen:

Ingen glansbildehellighet

Kjære brødre og søstre, god fest, god dag!

I dag feirer vi alle helgener, og det kan være at vi har et villedende inntrykk av hvem det er vi feirer. Vi kan tro at det er søstre og brødre som var perfekte i sitt liv her, uten noen irring, alltid korrekte, ja «stivede». Men dagens evangelium gjør denne stereotype visjonen, denne «glansbildehelligheten», til skamme. For Jesu saligprisninger (jf. Matt 5,1–12) – som er de helliges identitetskort – viser det stikk motsatte: De taler om et liv mot strømmen, om et revolusjonerende liv! Helgenene er de sanne revolusjonære.

«Ikke den fred som verden gir»

La oss ta en meget aktuell saligprisning som eksempel, nemlig «salige er de som skaper fred» (vers 9), og se at Jesu fred er meget ulik den som vi forestiller oss. Alle ønsker vi jo fred, men den fred som vi vil ha er gjerne ikke akkurat fred, men det å bli latt i fred, ikke å ha noen problemer, men bare ro. Jesus derimot saligpriser ikke de rolige, de som blir latt i fred, men de som skaper fred og kjemper for å skape fred, fredsbyggerne, fredsskaperne. For fred må bygges, og likesom for andre byggverk kreves det innsats, samarbeid, tålmodighet. Vi ønsker at freden skal regne ovenfra, men Bibelen taler om «fredens såkorn» (jf. Sak 8,12), for fred spirer opp av livets jord, av vårt hjertes såkorn; det vokser i stillhet, dag etter dag, gjennom rettferdighets- og barmhjertighetsgjerninger. Det viser de strålende vitnene som vi feirer i dag. Dessuten er vi tilbøyelige til å tro at freden kommer med styrke og makt – for Jesus er det stikk motsatt. Hans liv og helgenenes liv sier oss at om fredens såkorn skal kunne vokse og gi frukt, må det først dø. Fred oppnås ikke ved å erobre eller beseire noen, den er aldri voldelig, den er aldri bevæpnet. På tv-programmet «A sua immagine» [i hans bilde] ser jeg mange helgener som kjemper, som skaper fred, men det er med sitt arbeid, ved å gi sitt liv, ved å oppofre sitt liv.

Hvordan bli en fredsbygger?

Så hvordan blir man en fredsbygger? For det første må man avvæpne sitt hjerte. Ja, for vi er alle utrustet med aggressive tanker mot hverandre, med sårende ord, og forsvarer oss gjerne ved hjelp av klagingens piggtråd og likegyldighetens betongmurer. Vi forsvarer oss med klaging og likegyldighet, men dette er ikke fred. Dette er krig. Fredens såkorn krever demilitarisering av vårt hjertes åker. Hvordan står det til med ditt hjerte? Er det demilitarisert? Eller er det åsted for klaging, likegyldighet og aggresjon? Og hvordan demilitariserer man sitt hjerte? Ved å åpne seg for Jesus, som er «vår fred» (Ef 2,14); ved å stå foran hans kors, som er fredens lærestol; ved av ham i skriftemålet å motta «tilgivelse og fred». Det er herfra vi begynner, for vi er ikke selv i stand til å være fredsbyggere og hellige; det får vi i gave av ham, det er nåde.

Hva med oss selv?

Brødre og søstre, la oss se inn i oss selv og spørre oss: Er vi fredsbyggere? Hva bringer vi dit vi lever, studerer og arbeider? Er det spenning, sårende ord, giftig sladder, splittende polemikk? Eller åpner vi fredens vei: Tilgir vi dem som har krenket oss, tar vi oss av dem som står utenfor, retter vi opp litt urett ved å hjelpe noen som ikke har så mye? Dette er å bygge fred.

Men lønner det seg å leve etter saligprisningene?

Et siste spørsmål, som gjelder alle saligprisningene, kan oppstå: Lønner det seg å leve slik? Gjør det oss ikke til tapere? Jesus gir oss svaret: De som skaper fred «skal kalles Guds barn» (Matt 5,9). I verden synes de å være på feil sted ettersom de ikke gir etter for maktens og overmaktens logikk. I himmelen vil de være nærmest Gud – de som ligner ham mest. Men egentlig forblir svikefulle mennesker tomhendte også her, mens det er de som elsker alle og ikke sårer noen som vinner. «Det er fremtid for den som skaper fred», heter det i Salmen (Sal 37,37).

Bønn

Må jomfru Maria, Alle helliges dronning, hjelpe oss å bygge fred i vårt daglige liv.