Sök

Vatican News
Herrens forklarelse Herrens forklarelse 

Angelus annen søndag i fasten

Forklarelsen er en forsmak på oppstandelsen. Også vi er kalt til å stige opp på fjellet. «Det er godt at vi er her», sier Peter. Vi vil gjerne bli værende der oppe på toppen og glemme alt. Men det kan vi ikke; paven advarte mot åndelig latskap. Vi må ta med oss lyset og gå tilbake til vårt dagligliv nede i dalen.

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 28. februar var evangelieteksten:

Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Der ble han forvandlet for øynene på dem, og klærne hans ble så skinnende hvite at ingen som bleker klær her på jorden, kan få dem så hvite. Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de snakket med Jesus. […] (Mark 9,2–10 fra Bibel 2011)

Her følger alt det pave Frans sa før angelusbønnen:

Jesus hadde forutsagt sin påske

I dag, annen søndag i fastetiden, innbys vi til å kontemplere Jesu forklarelse på fjellet, for øynene på tre av sine disipler (jf. Mark 9,2–10). Like før hadde Jesus kunngjort at han i Jerusalem ville komme til å lide mye, bli forkastet og til slutt slått i hjel. Vi kan forestille oss hva som må ha foregått i hjertet til hans venner, hans nære venner, disiplene hans: Bildet av en sterk og seierrik Messias kom i krise; drømmene sprakk, og de blir grepet av angst ved tanken på at deres mester, som de har trodd på, vil bli slått i hjel som den verste forbryter. Men nettopp da, midt i deres sjeleangst, kaller Jesus på Peter, Jakob og Johannes og tar dem med seg opp på fjellet.

Forklarelsen viser til oppstandelsen

I evangeliet står det at han «førte dem opp på et høyt fjell» (vers 2). I Bibelen har fjellet alltid en spesiell betydning: Det er det opphøyde sted, der himmel og jord rører ved hverandre, der Moses og profetene hadde opplevd sine usedvanlige møter med Gud. Å stige opp på fjellet er å komme litt nærmere Gud. Jesus går opp sammen med de tre disiplene. Oppe på toppen stanser de. Der oppe blir han forvandlet for øynene på dem. Hans strålende ansikt og hans skinnende klær foregriper bildet av ham som Den oppstandne og gir disse redde mennene lys, håpets lys, lyset for å komme seg gjennom mørket: Døden vil ikke være slutten på alt, men føre til oppstandelsens herlighet. Kort sagt: Først forteller Jesus om sin død, og så tar han dem med opp på fjellet og lar dem se det som kommer etterpå, nemlig oppstandelsen.

Det er godt å være med Herren på fjellet, slik apostelen Peter utbrøt (jf. vers 5). Det er godt med denne «forsmaken» på lys midt i fastetiden. Den innbyr oss til å huske, spesielt når vi gjennomlever noe som er vanskelig – mange av dere vet hva det betyr – at Herren er den oppstandne Herren, at han ikke tillater mørket å ha siste ord.

Kontempler Herrens skjønnhet

Iblant gjennomgår vi vanskelig tider i vårt personlige liv, i familien eller sosialt, og frykter at det ikke finnes noen utvei. Vi blir engstelige i møte med livets store gåter, så som sykdom, uforskyldt lidelse eller dødens mysterium. Også under vår trosvandring snubler vi ofte i møte med korset og med evangeliets krav. Evangeliet ber oss bruke livet på tjeneste og kjærlighet, ikke på å bevare og forsvare vårt liv fra andre. Vi trenger da andre øyne, vi trenger et lys som evner å trenge inn i livets mysterium og hjelper oss å gå hinsides våre modeller, hinsides denne verdens kriterier. Også vi er kalt til å stige opp på fjellet, til å kontemplere den oppstandne Herrens skjønnhet. Han tenner lysglimt i alle kriker og kroker av vårt liv og hjelper oss å tolke historien ut fra påskens seier.

Bring lyset ned i dalen

Men vær forsiktige: Peters følelse av at «det er godt at vi er her» må ikke utarte til åndelig latskap. Vi kan ikke bli værende på fjellet, ikke være alene om å nyte dette møtets salighet. Jesus selv bringer oss tilbake ned i dalen, til våre søsken og hverdagen. Vi må vokte oss for åndelig latskap: Vi har det godt selv, med våre bønner og liturgier og trenger ikke noe mer. Nei! Å stige opp å fjellet er ikke å glemme virkeligheten; å be er aldri å unnfly alt som er vanskelig; troens lys er ikke ment å skulle gi oss fine åndelig følelser. Nei, det er ikke Jesu budskap. Vi er kalt til å erfare møtet med Kristus for at vi, opplyst av hans lys, kan ta det med oss og la det skinne hvor det enn skal være. Å tenne små lys i menneskenes hjerter; å være små evangelie-lamper som bringer en smule kjærlighet og håp til andre: Dette er de kristnes oppdrag.

Bønn

La oss be den allhellige Maria å hjelpe oss å ta imot Kristi lys med forundring, å passe godt på det og dele det med andre.

01 mars 2021, 11:00