Sök

Vatican News
Jesusbarn i Peterskirken Jesusbarn i Peterskirken  (Vatican Media)

Pavens julepreken

Ved midnattsmessen prekte pave Frans om Guds kjærlighet til oss alle.

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Barn i Barnet

I natt oppfylles Jesajas store profeti: «Et barn er oss født, en sønn er oss gitt» (Jes 9,6).

Et barn er oss født. Den største gleden i livet er å få barn, sier man gjerne. Det er noe aldeles utenom det vanlige. Det forandrer alt. Det utløser uanede krefter. Slit, ubehag og våking blir overkommelig. For en barnefødsel bringer slik en ubeskrivelig lykke at alt annet teller lite. Slik er julen: Jesu fødsel er det evig nye, det som lar oss bli født på ny og på ny. I ham finner vi indre styrke til å møte alt vanskelig. Ja, for det er for vår skyld at han blir født: for meg, for deg, for oss alle, for hver enkelt. Det er for vår skyld, gjentar vi denne hellige natten: «Et barn er oss født», profeterte Jesaja; «en frelser er oss født i dag» lød salmeomkvedet; «Kristus ga seg selv for oss» (Tit 2,14) sa Paulus; og engelen i evangeliet forkynte: «I dag er det født dere en frelser» (Luk 2,11).

Betingelsesløs kjærlighet

For vår skyld: Hva betyr det? At Guds Barn, han som er velsignet av natur, kommer for å gjøre oss til barn, velsignet av nåde. Ja, Gud kommer til verden som et barn for å gjøre oss til Guds barn. For en vidunderlig gave! I dag forundrer Gud oss, han sier til hver av oss: «Du er et underverk». Søster, bror, ikke mist motet. Er det noe galt med deg, føler du? Gud sier til deg: «Nei, du er mitt barn!». Orker du ikke mer, frykter du at du ikke er bra nok, ser du ikke noe lys i enden av tunnelen? Gud sier: «Vær ved godt mot, jeg er med deg». Han sier det ikke med ord, men ved å bli et barn, som du selv. Han gjør det for din skyld, for å minne deg om startpunktet for enhver gjenfødsel: Gjør deg bevisst at du er Guds barn. Dette er det faste punktet, vårt levende håp, den uforgjengelige og glødende kjernen som holder livet oppe: Dypere enn alle våre gode og dårlige sider, sterkere enn gamle sår og nederlag, sterkere enn all fremtidsangst er følgende sannhet: Vi er elskede barn. Og Guds kjærlighet til oss avhenger ikke av oss og vil aldri gjøre det: Det er betingelsesløs kjærlighet, ren nåde. Nåde er det eneste som forklarer denne natten. Alt er nåde. Gaven er gratis, uavhengig av vår fortjeneste, ren nåde. I natt, sier Paulus, er «Guds nåde blitt åpenbart» (Tit 2,11). Ingenting er mer dyrebart.

Utrettelig kjærlighet

En sønn er oss gitt. Faderen ga oss ikke et eller annet, men sin egen Sønn, som er all hans glede. Men når vi ser vår utakknemlighet overfor Gud og vår urett mot så mange av våre søsken, kommer vi i tvil: Gjorde Herren rett i å gi oss så mye? Gjør han rett i å ha tillit til oss nå? Overvurderer han oss ikke? Jo, han overvurderer oss, og det gjør han fordi han elsker oss til døden. Han kan ikke la være å elske oss. Slik er han, han er svært ulik oss. Han er alltid glad i oss, mer glad i oss enn vi selv. Det er hans hemmelighet for å slippe inn i vårt hjerte. Gud vet at bare ved å elske oss kan han frelse oss – kan han bøte oss innvendig. Bare ved å ta imot hans utrettelige kjærlighet blir vi bedre. Hans uforanderlige kjærlighet forandrer oss. Bare Jesu kjærlighet forvandler vårt liv, leger våre dypeste sår, setter oss fri fra våre onde sirkler av misnøye, sinne og stadig syting.

Konkret kjærlighet

En sønn er oss gitt. Det er virkelig Guds sønn som ligger der, i en fattigslig krybbe i en mørk stall. Et annet spørsmål melder seg: Hvorfor så han dagens lys om natten, uten et verdig sted å bo, som et fattig utskudd, når han fortjente å bli født som den største konge på det vakreste slott? Hvorfor? For å få oss til å forstå hvor grenseløst han elsker oss som mennesker av kjøtt og blod: Han kommer til oss i vår verste elendighet og berører oss med sin konkrete kjærlighet. Guds sønn ble født som et utskudd for å si oss at alle utskudd er Guds barn. Han kom til verden slik barn kommer til verden, svakt og sårbart, for at vi skal kunne godta våre egne svakheter med ømhet. Og oppdage en viktig ting: Som i Betlehem er det ved nettopp ved vår fattigdom at Gud elsker å gjøre store ting med oss. Han la hele vår frelse i en krybbe i en stall, og han frykter ikke vår fattigdom. Så la hans barmhjertighet forvandle vår elendighet!

Bli fylt med kjærlighet

Dette er hva det betyr at Sønnen er født for vår skyld. Men vi får også et tegn. Til gjeterne sier engelen: «Og dette skal dere ha til tegn: et barn som ligger i en krybbe» (jf. Luk 2,12). Dette tegnet – Barnet i krybben – får vi for å kunne orientere oss i livet. I Betlehem, som betyr «brødhus», ligger Gud i en fôrkrybbe. Det minner oss om at for å leve trenger vi ham, likesom vi trenger brød å spise. Vi trenger å bli fylt av hans kjærlighet, som er betingelsesløs, utrettelig og konkret. Men i vår sult på fornøyelser, fremgang og verdslige ting kjører vi gjerne i oss slikt som ikke metter – slikt som etterlater et tomrom inni oss! Gjennom profeten Jesaja klaget Herren over at selv oksen og eselet kjenner sin krybbe, men at vi, hans folk, ikke kjenner ham, vårt livs kilde (jf. Jes 1,2–3). Det er sant: I vår store grådighet kaster vi oss over alskens krybber med liksommat og glemmer krybben i Betlehem. Denne ene krybben – fattig på ting, men rik på kjærlighet – lærer oss at livets næring er å la seg elske av Gud og å elske andre. Jesus gir oss eksemplet: Han, Guds Ord, er et spedbarn; han sier ingenting, men utstråler liv. Vi derimot prater mye, men er gjerne analfabeter når det gjelder godhet.

Tjen Gud i de små og fattige

Et barn er oss født. Alle som har fått et lite barn vet hvor mye kjærlighet og tålmodighet som må til. Barnet må mates, stelles og vaskes. Det er svakt og trenger omsorg. Det kan være vanskelig å forstå hva det trenger. Et barn får oss til å føle oss elsket, og det lærer oss å elske. Gud blir født som et barn for å få oss til å ta oss av andre. Hans spede gråt får oss til å forstå hvor meningsløse våre mange kjepphester er. Hans vergeløse og avvæpnende kjærlighet minner oss om ikke å bruke tid på å sutre, men på å trøste dem som virkelig lider. Gud slår seg ned som vår fattige og trengende nabo, for å si oss at ved å tjene de fattige elsker vi ham. Fra i natt av står «Guds hus ved siden av mitt. Hans møbler er kjærlighet», slik en dikter skrev (E. Dickinson, Poems, XVII).

Bønn

Et barn er oss født. Du, Jesus, er Barnet som gjør meg til et barn. Du elsker meg slik som jeg virkelig er, ikke som jeg vil være. Ved å omfavne deg, Barnet i krybben, omfavner jeg igjen mitt eget liv. Ved å ta imot deg, Livets brød, ønsker også jeg å gi av mitt liv. Du som berger meg, lær meg å tjene. Du som alltid er hos meg, hjelp meg å trøste dine søsken, for som du vet: Fra i natt av er de alle også mine søsken.

25 december 2020, 08:06