Sök

Vatican News
Utsnitt av El Grecos «Bebudelsen» Utsnitt av El Grecos «Bebudelsen» 

Angelus fjerde søndag i advent

«La det skje med meg som du har sagt». Marias «ja» er ikke passivt eller abstrakt, men aktivt og konkret.

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 20. desember var evangelieteksten bebudelsen:

 […] Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» […] Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» […] (Luk 1,26–38 fra Bibel 2011)

Marias valg

Kjære brødre og søstre, god dag!

I dag, på den fjerde og siste søndagen i advent, er evangelielesningen igjen fortellingen om bebudelsen. «Vær hilset» [«gled deg» på italiensk], sier engelen til Maria, «du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus» (Luk 1,28.31). Tilsynelatende er det en bebudelse av ren og skjær glede, bestemt til å gjøre jomfruen lykkelig: Blant kvinnene på den tiden hvem var det vel som ikke drømte om å bli mor til Messias? Men disse ordene forutsier ikke bare glede, men også en stor prøvelse for Maria. Hvorfor? For i det øyeblikket var hun «lovet bort» (vers 27): Hun var ikke gift. Hun var lovet bort til Josef. I en slik situasjon fastslo Moseloven at de ikke kunne være sammen og ikke bo sammen. Så ved å få et barn ville Maria bryte loven, og den straffen som var tiltenkt kvinner var forferdelig: stening (jf. 5 Mos 22,20–21). Det guddommelige budskapet fylte sikkert Marias hjerte med lys og styrke; men hun stod likevel overfor et avgjørende valg: si «ja» til Gud og sette på spill alt, inkludert livet, eller si «nei» og fortsette et vanlig liv.

Marias fulle «ja»

Hva gjør hun? Hun svarer: «La det skje med meg som du har sagt» (Luk 1,38). La det skje (fiat). Men på det språket som evangeliet er skrevet på er ikke dette ganske enkelt «la det skje». Verbuttrykket angir et sterkt ønske, det angir vilje til at noe må bli virkelighet. Med andre ord: Maria sier ikke: «Må det skje, så la det skje – om det ikke kan unngås …». Det er ingen resignasjon. Hun gir ikke uttrykk for en svak og spak godtagelse, men for et sterkt ønske, et levende ønske. Hun er ikke passiv, men aktiv. Maria underkaster seg ikke Gud, hun slutter seg til Gud. I sin kjærlighet er hun villig til å tjene sin Herre straks og i alt. Hun kunne ha bedt om litt betenkninsgtid, flere forklaringer om hva som skulle skje; hun kunne ha stilt noen betingelser … I stedet drøyer hun ikke, hun lar ikke Gud vente, skaffer seg ingen utsettelse.

Be? Hjelpe andre? Ja! I dag!

La oss tenke på oss selv nå. Ofte er vårt liv – også vårt åndelige liv – preget av utsettelser. For eksempel vet jeg at jeg har godt av å be, men i dag har jeg ikke tid … i morgen. Med vårt «i morgen, i morgen, i morgen …» utsetter vi tingene: Jeg skal gjøre det i morgen. Jeg vet at det er viktig å hjelpe noen – ja, jeg må gjøre det: Jeg skal gjøre det i morgen. Dette er igjen den samme rekken av «i morgen»-er: å utsette ting. Nå som julen står for døren innbyr Maria oss til ikke å utsette lenger, men å si «ja»: «Bør jeg be?» «Ja, jeg søker og jeg ber.» «Bør jeg hjelpe andre?» «Ja. Hvordan?» Og så gjør jeg det. Uten å utsette det. Ethvert «ja» koster noe, men mindre enn det som hennes modige og rede «ja» kostet henne, hennes «la det skje med meg som du har sagt» som brakte oss frelsen.

Nei til konsumerisme

Og vi, hvilke «ja» kan vi si? Dette er en vanskelig tid. I stedet for å klage over det vi ikke kan gjøre på grunn av pandemien kan vi gjøre noe for dem som har mindre: ikke enda en gave til oss selv og våre venner, men til en trengende som ingen har tanke for! Og et råd til: For at Jesus skal fødes i oss, la oss forberede vårt hjerte, la oss gå og be, ikke la oss drive med av konsumerisme. «Å, jeg må kjøpe gaver, jeg må gjøre det og det …» Denne galskapen etter å gjøre mange ting … Det viktige er Jesus! Konsumerismen, brødre og søstre, har lag beslag på julen. I krybben i Betlehem finnes ikke konsumerisme; der finnes virkeligheten, fattigdommen, kjærligheten. La oss forberede vårt hjerte, gjøre det likt Marias hjerte: fritt for ondt, gjestfritt, klart til å huse Gud.

Ta et konkret skritt mot julen

«La det skje med meg som du har sagt». Dette er jomfruens siste setning denne siste søndagen i advent, og den innbyr oss til å ta et konkret skritt mot julen. For om Jesu fødsel ikke rører ved vårt liv – mitt, ditt, vårt, alles – liv, så både kommer og går den til ingen nytte. I angelusbønnen skal også vi nå si «det skje meg etter ditt ord»: Må Vår frue hjelpe oss å uttrykke det med vårt liv, med vår holdning i disse siste dagene som vi har til å forberede oss skikkelig til julen.

20 december 2020, 19:23