Å helbrede verden: 2. Tro og menneskeverd

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Ved begynnelsen av generalaudiensen onsdag 5. august ble det lest om skapelsen:

Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! […] Så tok Herren Gud mannen og satte ham i Eden til å dyrke og passe hagen. (1 Mos 1.27–28; 2.15 fra Bibel 2011)

Et forvridd menneskesyn

Pandemien gjør det meget tydelig at vi alle sammen er sårbare og henger nært sammen med hverandre, sa paven innledningsvis. Hvis vi virkelig skal helbrede verden, må vi ta vare på alle, spesielt dem som har det verst, og på skaperverket.

Pandemien avdekker noen utbredte sosiale sykdommer, deriblant «et forvridd menneskesyn», som ikke tar hensyn til menneskets verd og relasjonelle vesen. Mennesket ses i stedet som et objekt, som man kan behandle etter eget forgodtbefinnende. Det finnes en utbredt mangel på «harmoni» og en «aggressiv bruk-og-kast-kultur». Jf. Evangelii gaudium, 53 og Laudato si', 22.

Guds menneskesyn

I lys av troen vet vi at Gud derimot ser annerledes på mennesket. «Han har ikke skapt oss som objekter, men som mennesker – som elskede mennesker, som selv kan elske; han har skapt oss i sitt bilde». Han gir oss et enestående verd og kaller oss til å leve sammen med ham og med våre søsken og ha respekt for hele skaperverket.

De to visjonene i evangeliet

I evangeliet har vi et godt eksempel på den individualistiske og uharmoniske synsmåten: Moren til disiplene Jakob og Johannes ber Jesus om å gi hennes sønner de gjeveste plassene i himmelriket, «den ene på høyre og den andre på venstre side» av Jesus (jf. Matt 20,20–28). Men Jesus har en helt annen visjon: å tjene og gi sitt liv for andre. Og like etter bekrefter han dette ved å gi to blinde synet og gjøre dem til sine disipler (jf. Matt 20,29–34).

Få øynene opp for andre

La oss be Herren om å få øynene opp for menneskene rundt oss, særlig for dem som lider. La oss leve i fellesskap og harmoni. Som Jesu disipler ønsker vi ikke å lide verken av likegyldighet – jeg ser på noe annet – eller av individualisme – jeg ser kun min egeninteresse.

Menneskeverdet

Annet Vatikankonsil betoner at menneskeverdet ikke må krenkes for mennesket er skapt i Guds bilde (jf. Gaudium et spes, 12). Anerkjennelsen av dette verd ligger til grunn for alt samfunnsliv. I dagens kultur er Menneskerettighetserklæringen det som kommer nærmest prinsippet om ukrenkelig menneskeverd. Den hellige Johannes Paul II beskrev erklæringen som en «milepæl langs menneskehetens lange og vanskelige vandring» og som «et av de mest opphøyde uttrykk for menneskets samvittighet». Rettighetene er ikke bare individuelle, men også sosiale – de gjelder altså også folk og nasjoner. Med sitt personlige verd er mennesket et sosialt vesen, skapt i den ene og treenige Guds bilde.

Sosiale, økonomiske og politiske konsekvenser

Ny bevissthet om menneskeverdet har viktige sosiale, økonomiske og politiske konsekvenser. Oppmerksomhet, omsorg og undring blir følgen av å se alt og alle med troens øyne, som Guds kjærlighetsgaver. Vi blir kreative og entusiastiske i møtet med store problemer; vi forstår at våre evner medfører ansvar, at vi har fått dem for å kunne tjene menneskeheten og skaperverket.

Avsluttende bønn

«Må Herren ‘gi oss synet tilbake’ slik at vi gjenoppdager hva det vil si å være medlemmer av menneskefamilien. Og må dette blikket omsettes til konkret handling: til at vi behandler hvert enkelt menneske barmhjertig og respektfullt og har omsorg for vårt felles hjem.»