Angelus: Ugresset i hveten

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 19. juli var evangelieteksten:

Han la fram for dem en annen lignelse og sa: «Himmelriket kan sammenlignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. Og mens alle sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei. Da kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne. […] (Matt 13,24–43 fra Bibel 2011)

Her følger alt det paven sa før angelusbønnen:

Kjære brødre og søstre, god dag!

I dagens evangelium (jf. Matt 13,24–43) møter vi igjen Jesus i ferd med å tale til folkemengden i lignelser om himmelriket. Jeg vil kun stoppe kun opp den første lignelsen, den om ugresset. Gjennom den lar Jesus oss kjenne Guds tålmodighet og åpner dermed vårt hjerte for håp.

Jesus forteller at i den åkeren der den gode hveten ble sådd, skjøt det også opp ugress. «Ugress» oppsummerer alle slags planter, som er skadelige for jorden. – I parentes bemerket vil vi nevne at i våre dager herjes åkre av mange slags ugressmidler og pesticider, som på sikt skader både hveten, jorden og vår helse. – Tjenerne går da til herren for å spørre hvor ugresset kommer fra, og han svarer: «Det har en fiende gjort» (vers 28). Vi sådde godt korn! Men en fiende, en konkurrent, kom og gjorde dette. De [tjenerene] ønsker da straks å gå og rykke opp det voksende ugresset. Men jordeieren sier nei, for da kunne de komme til å rykke opp både ugress og hvete. Det er nødvendig å vente til innhøstingen: Bare da vil de to bli skilt og ugresset brent. Denne fortellingen er det også sunn fornuft i.

I denne lignelsen kan man lese et syn på historien. Gud – jordeieren – sår alltid bare godt såkorn. Men det finnes også en motstander, som sår ugress for å hindre hveten i å vokse. Jordeieren handler åpent, i dagslys, og hans mål er en god avling; den andre, motstanderen, benytter seg derimot av nattemørket og handler ut fra misunnelse og fiendtlighet, for å ødelegge alt. Den motstanderen som Jesus viser til har et navn: Det er djevelen, en antonomasi for Guds motstander. Han vil stikke kjepper i hjulene for frelsesverket og se til at Guds rike forhindres av dårlige arbeidere, slike som handler urett og sår skandaler. For den gode hveten og ugresset står ikke for abstrakt godt og abstrakt ondt, men for oss mennesker, som kan følge enten Gud eller djevelen. Vi har alle hørt om familier som engang var fredfulle, men så oppstod krig, misunnelse … om nabolag som var fredfulle, men så begynte det å skje fæle ting … Da sier vi gjerne at «noen kom og sådde ugress der», eller «det er noen i den familien som sår ugress». Å så ondt fører til ødeleggelse. Og det er det djevelen som gjør, eller vår egen fristelse: Når vi faller for fristelsen å sladre for å ødelegge andre.

Tjenerne ønsker å fjerne det onde – altså onde mennesker – straks. Men jordeieren er klokere, han ser lenger. Tjenerne må klare å vente, for å holde ut forfølgelse og fiendtlighet inngår i kristenmenneskets kall. Vi må selvfølgelig forkaste det onde, men de som gjør ondt er mennesker og dem må vi være tålmodige med. Det dreier seg ikke om hyklersk toleranse som skjuler tvetydighet, men om rettferdighet mildnet av barmhjertighet. Ettersom Jesus kom for å søke syndere og ikke rettferdige, for å helbrede syke og ikke friske (jf. Matt 9,12–13), må ikke disiplene ta sikte på å fjerne onde mennesker, men på at de skal bli frelst. Og da trengs det tålmodighet.

Dagens evangelium presenterer to forskjellige måter å handle og leve i historien: På den ene side jordeierens blikk. Han ser langt. På den annen side tjenernes blikk. De ser problemet. For tjenerne er det viktig med en åker uten ugress. For jordeieren er det den gode hveten som er viktig. Herren ber oss ha samme blikk som han, et blikk som fokuserer på den gode hveten og vet å beskytte den også midt iblant ugresset. Det er ikke de som gir seg til å lete etter begrensninger og feil hos andre som har et godt samarbeid med Gud, men snarere de som vet å gjenkjenne det stillevoksende gode i Kirkens og historiens åker og som dyrker det frem til modenhet. Og da vil det være Gud, og bare han, som premierer de gode og straffer de onde. Må jomfru Maria hjelpe oss å forstå Guds tålmodighet og etterligne den, han som vil at ingen av hans barn, som han elsker med Fars kjærlighet, skal gå tapt.