Sök

Vatican News
Den korsfestede Den korsfestede 

Angelus treenighetssøndag

«Så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn». Treenigheten er kjærlighet.

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

På festen for Den hellige treenighet, søndag 7. juni, var evangelieteksten:

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. (Joh 3,16–18 fra Bibel 2011)

Her følger alt det paven sa før angelusbønnen, med i tillegg deloverskrifter:

Kjære brødre og søstre, god dag!

Treenighetens samvirke

I dag, på festen for Den hellige treenighet, viser evangeliet oss (jf. Joh 3,16–18) – med apostelen Johannes’ pregnante språkbruk – mysteriet med Guds kjærlighet til verden, hans skaperverk. I sin korte dialog med Nikodemus presenterer Jesus seg som den som fullbyrder Faderens frelsesplan for verden. Han sier: «Så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn» (vers 16). Disse ordene antyder at de tre Personene – Faderen, Sønnen og Den hellige ånd – virker sammen i én eneste kjærlighetsplan, som frelser menneskeheten og verden. En plan for å frelse oss!

Tenk på Treenigheten som kjærlighet

Gud skapte verden god og vakker, men etter synden er verden preget av det onde og av forgjengeligheten. Gud kunne gripe inn og dømme verden, for å tilintetgjøre det onde og straffe synderne – vi er alle sammen syndere. Men i stedet elsker han verden tross synden; Gud elsker hver enkelt av oss også når vi gjør feil og fjerner oss fra ham. Gud Faderen elsker verden så høyt at for å frelse den gir han det mest dyrebare han har: sin enbårne Sønn. Og sønnen gir sitt liv for menneskene, står opp fra de døde og vender tilbake. Sammen sender de Den hellige ånd. Så Treenigheten er altså Kjærlighet og står helt til tjeneste for verden, som den vil frelse og gjenskape. Når vi i dag tenker på Gud Faderen, Sønnen og Den hellige ånd, er det Guds kjærlighet vi tenker på! Og det ville være skjønt om vi nå følte oss elsket. «Gud elsker meg»: Dette er dagens følelse.

Abrahams offer og Moses som mellommann

Når Jesus sier at Faderen har gitt sin enbårne sønn, er det nærliggende å tenke på Abraham og hans ofring av sønnen Isak, slik det fortelles i Første Mosebok (jf. 22,1–14): Av dette ser vi «grensen for Guds grenseløse kjærlighet»! Og vi tenker også på hvordan Gud viste seg for Moses: full av ømhet, «en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet» (jf. 2 Mos 34,6). Møtet med Gud satte mot i Moses, for, som Andre Mosebok forteller, han var ikke redd for å gå mellom folket og Herren og si til Herren: «Selv om dette er et stivnakket folk, så tilgi vår synd og skyld og gjør oss til din eiendom» (vers 9). Og det gjorde Gud, ved å sende sin Sønn. Vi er sønner i Sønnen ved Den hellige ånds kraft, vi er Guds eiendom!

Ta imot Guds skjønnhet

Kjære brødre og søstre, festen i dag inviterer oss til igjen å la oss fascinere av Guds skjønnhet; uutømmelig skjønnhet, godhet og sannhet. Men skjønnhet, godhet og sannhet som også er ydmyk og nærliggende, en skjønnhet som ble menneske for å tre inn i vårt liv, i vår historie – inn i min historie, inn i historien til hver enkelt av oss – slik at ethvert menneske møte den og ha evig liv. Og dette er troen: å ta imot Gud, som er kjærlighet og gir seg selv til oss i Kristus, som får oss til å bevege oss i Den hellige ånd; å la ham møte oss og stole på ham. Kristenlivet er dette. Å elske, å møte Gud. Å søke Gud. Han søker oss først, han møter oss først.

Bønn

Må jomfru Maria, Treenighetens bolig, hjelpe oss å åpne hjertet og ta imot Guds kjærlighet, som fyller oss med glede og som også gir mening til vår vandring her i verden ved alltid å orientere den mot målet, som er himmelen.

08 juni 2020, 12:21