Sök

Vatican News
Jesus blir fristet av djevelen Jesus blir fristet av djevelen 

Angelus: Jesus blir fristet

Fristeren tilbyr oss tre veier, som tilsynelatende leder til suksess og lykke: «begjær etter å eie, menneskelig ære og instrumentalisering av Gud». Hva bør vi gjøre? Det samme som Jesus: Vi bør svare fristeren med Guds ord, og det er det; vi må absolutt ikke gå i dialog med ham.

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Første søndag i fasten leser vi alltid om Jesu fristelser i ødemarken. Søndag 10. mars i Lukas’ versjon:

Fylt av Den hellige ånd vendte Jesus tilbake fra Jordan. Drevet av Ånden ble han ført omkring i ødemarken i førti dager, og han ble fristet av djevelen. Han spiste ingenting i de dagene, og da de var gått, var han sulten. Da sa djevelen til ham: «Er du Guds Sønn, så si til denne steinen at den skal bli til brød.» Men Jesus svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene.» … (Les resten av Luk 4,1–13 i Bibel 2011)

Her følger det paven sa før angelusbønnen:

I dag, på første søndag i fasten, forteller evangelieteksten oss om Jesu fristelser i ødemarken. Etter å ha fastet i førti dager, blir Jesus fristet tre ganger av djevelen. Først oppfordrer djevelen ham til å gjøre en stein til brød (vers 3); så fører han ham høyt opp, viser ham alle verdens riker og stiller ham i utsikt å bli en sterk og ærerik messias (versene 5 – 6); til slutt stiller djevelen ham ytterst på tempelmuren i Jerusalem og oppfordrer ham til å kaste seg ned derfra, for å vise frem sin guddommelige makt på en oppsiktsvekkende måte (versene 9 – 11). De tre fristelsene svarer til tre veier som verden alltid tilbyr oss, med løfte om stor suksess, tre veier for å føre oss bak lyset: begjær etter å eie – «jeg vil ha mer og mer og mer» –, menneskelig ære og instrumentalisering av Gud. Dette er tre veier som leder oss i fordervelse.

Først: begjær etter å eie. Dette er djevelens lumske logikk til alle tider. Han tar utgangspunkt i vårt naturlige og berettigede behov for å spise, leve, realisere oss og være lykkelige, og driver oss til å tro at alt dette er mulig uten Gud, ja at det til og med er imot Gud. Men Jesus motsetter seg dette og svarer: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene.» (vers 4). Jesus minnes det utvalgte folks lange vandring gjennom ødemarken og bekrefter sin vilje til å hengi seg med full tillit til Faderens Forsyn – Faderen tar seg alltid av sine barn.

Annen fristelse: menneskelig ære. Djevelen sier: «Om du bare faller ned og tilber meg, skal alt være ditt» (vers 7). For å hevde seg selv kan man være villig til å gi avkall på all verdighet og å la seg forderve av avgudene penger, suksess og makt. Og man er beruset av en tom glede, som meget snart er over. – Og dette får oss også til å oppføre oss som forfengelige «påfugler» [I Argentina kalles skrytepaver for «påfugler»]. Men dette tar slutt. – Derfor svarer Jesus: «Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.» (vers 8).

Og så har vi den tredje fristelsen: instrumentalisering av Gud til egen fordel. Med et sitat fra Skriftene oppfordrer djevelen Jesus til å få Gud til å gjøre et sensasjonelt under. Mot dette setter Jesus igjen sin faste beslutning om å være ydmyk og tillitsfull i sitt forhold til Faderen: «Det er sagt: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve» (vers 12). Og slik motstår han denne fristelsen, som kanskje er den mest subtile: Det å ville «å få Gud over på vår side», ved å be ham om ytelser som egentlig skal tjene, før eller siden, til å tilfredsstille vårt hovmod.

Disse veiene blir stilt framfor oss, med illusjonen om at de leder til suksess og lykke. Men i virkeligheten har de ingenting å gjøre med Guds handlemåte; tvertimot skiller de oss faktisk fra Gud, for det er Satan som står bak dem. Jesus gjennomgår disse prøvelsene personlig og kommer tre ganger seirende ut av dem; han holder helhjertet fast ved Faderens plan. Og han peker ut botemidlene for oss: vårt indre liv, vår tro på Gud, vår visshet om hans kjærlighet. Vissheten om at Gud, som er Far, elsker oss, og med denne vissheten overvinner vi alle fristelser.

Jeg vil gjøre oppmerksom på noe interessant: Med sine svar går ikke Jesus i dialog; han møter de tre utfordringene utelukkende med Guds ord. Dette lærer oss ikke å gå i dialog med djevelen, med ham må man ikke snakke. Djevelen må kan kun svare med Guds ord.

La oss benytte oss av fastetiden, som en gunstig tid for å bli renset, for å erfare Guds styrkende nærvær i vårt liv.

Må jomfru Maria, som er forbilledlig trofast mot Gud, med sin moderlige forbønn støtte oss under vandringen og hjelpe oss alltid å si nei til det onde og ja til det gode.

11 mars 2019, 09:20