Beta Version

Cerca

Vatican News
Messen i Peterskirken 28. oktober 2018 Messen i Peterskirken 28. oktober 2018  (Vatican Media)

Ungdomssynodens avsluttende messe

«Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!», ropte den blinde Bartimeus. Og han fikk svar: «Vær ved godt mot! Reis deg! Han kaller på deg.» Mange andre blinde trenger å få høre dette svaret fra oss – «Vær ved godt mot! Reis deg! Han kaller på deg.»

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Ungdomssynoden ble avsluttet med messe i Peterskirken søndag 28. oktober. I sin preken tok paven utgangspunkt i dagens evangelietekst:

De kom til Jeriko, og da Jesus dro ut av byen sammen med disiplene og en stor folkemengde, satt en blind mann ved veien og tigget. Han het Bartimeus, sønn av Timeus. Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret som kom, satte han i å rope: «Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!» Mange snakket strengt til ham og ba ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!» Da stanset Jesus og sa: «Be ham komme hit!» De ropte på den blinde og sa til ham: «Vær ved godt mot! Reis deg! Han kaller på deg.» Mannen kastet kappen av seg, sprang opp og kom til Jesus. «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» spurte Jesus. Den blinde svarte: «Rabbuni, la meg få synet igjen!» Da sa Jesus til ham: «Gå du! Din tro har frelst deg.» Straks kunne han se, og han fulgte Jesus på veien. (Mark 10,46 – 52 fra Bibel 2011)

I denne evangelieteksten finner vi tre viktige steg for vår felles trosvandring, sa paven. Han hadde spesielt den flere uker lange synoden i tankene.

Å lytte

Den blinde Bartimeus sitter ved veien og tigger. Ingen bryr seg om ham, og når han vil snakke, hysjer de på ham. Men «Jesus hører hans rop, og når de møtes lar han ham få snakke […] Han tar seg tid til å lytte. Her er det første steg for å hjelpe oss under trosvandringen: å lytte. Det er ørets apostolat: å lytte før man taler.»

Guds barn lytter til andre. De lytter «ikke til unødvendig snakk, men de oppfatter sin nestes behov. De lytter kjærlig og tålmodig, likesom Gud lytter til våre ofte monotone bønner. Gud går aldri lei, han gleder seg alltid når vi søker ham. Må også vi be om et lydhørt hjerte, som er en nåde.» Paven ba de unge om unnskyldning for alle de ganger han og andre voksne ikke har lyttet til dem, når de i stedet for å åpne sitt hjerte for dem, har prekt deres ører fulle.

Å gjøre seg til en neste. Nærhet

Neste steg i trosvandringen er å gjøre seg til en neste. «Se på Jesus. Han overlater ikke Bartimeus til noen andre i den store folkemengden, men møter ham personlig: ‘Hva vil du jeg skal gjøre for deg?’, spør han ham. ‘Hva vil du’: Jesus identifiserer seg med Bartimeus, han overser ikke hans forventninger. ‘Jeg skal gjøre’: Gjøre, ikke bare prate. ‘For deg’: Ikke for en eller annen, ikke ifølge fastspikrede ideer, men for deg, nettopp i din situasjon. Slik gjør Gud.»

Paven advarte mot å konsentrere seg bare om doktrine eller bare om aktiviteter og slik redusere tro til moralisme eller sosialarbeid.

«Å gjøre seg til neste vil si å bringe nyheten om Gud inn i en brors eller søsters liv. Det er motgiften mot de ferdige oppskrifters fristelse. La oss spørre oss om vi er kristne som er i stand til å bli nester, til å tre ut av våre sirkler for å omfavne dem som ‘ikke hører til oss’ og som Gud søker lidenskapelig. En fristelse finnes alltid og går stadig igjen i Skriften: å toe sine hender. Det er det folkemengden gjør i dagens evangelium, det var det Kain gjorde med Abel, det var det Pilatus gjorde med Jesus: De toet sine hender. Men vi derimot vil ta etter Jesus og skitne til våre hender, likesom han. Han, Veien (jf. Joh 14,6), stoppet langs veien for Bartimeus’ skyld; Han, Verdens lys (jf. Joh 9,5), bøyde seg ned til en blind mann. La oss erkjenne at Herren har skitnet til sine hender for hver enkelt av oss; la oss se på korset og ta det som vårt utgangspunkt: Gud ble min neste i synd og død. Han ble min neste: Alt starter derfra. Og når vi også ved hans kjærlighet blir til nester, blir vi til bærere av nytt liv: ikke til læremestere for alle og enhver, ikke til eksperter på det hellige, men til vitner om den kjærlighet som frelser.»

Å vitne

Det tredje steget er å vitne. ‘Vær ved godt mot! Reis deg! Han kaller på deg’, sa disiplene til Bartimeus (vers 49). Dette er egentlig Jesu ord. «I resten av evangeliet er det bare Jesus som sier ‘vær ved godt mot’, for det er bare han som vekker hjerter til liv igjen. Ellers i evangeliet er det bare Jesus som sier ‘reis deg’ og leger ånd og kropp. Bare Jesus kaller, han endrer livet til dem som følger ham, reiser opp dem som ligger nede, bringer Guds lys inn i livets mørke kroker.»

Mange, mange, også unge, er likesom Bartimeus på leting etter lys, sa paven. Det er ekte kjærlighet de søker. Som kristne bør vi gå ut og møte dem, ikke for å bringe oss selv – våre «oppskrifter», våre «etiketter» – men for å bringe Jesus.

«Din tro har frelst deg»

Trosvandringen i dagens evangelium slutter på en vakker og overraskende måte med at Jesus sier: «Gå du! Din tro har frelst deg» (vers 52). Det eneste Bartimeus hadde gjort, var å be om barmhjertighet. Han hadde ikke avlagt noen slags trosbekjennelse. «Tro begynner med at føler behov for å bli reddet. Det er benveien for å møte Jesus. Den tro som reddet Bartimeus besto ikke i hans klare forestillinger om Gud. Hans tro lå i søke Gud, i å ville møte ham. Tro dreier seg om å møte, ikke om teori.»

Her er hele prekenen på engelsk.

***

På slutten av messen ble det lest opp et brev fra synodefedrene til de unge. Les brevet på svensk og se videoen.

29 oktober 2018, 10:05