Beta Version

Cerca

Vatican News
«La oss ransake vår samvittighet og se hvordan vi tar imot Guds ord». Fra Petersplassen 2. september 2018 «La oss ransake vår samvittighet og se hvordan vi tar imot Guds ord». Fra Petersplassen 2. september 2018  (Vatican Media)

Ikke hykle! Angelus

Hva gjør vi med Guds ord? Lytter vi virkelig til Ordet, lyder det og ærer Gud med vårt hjerte?

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

I august har vi konsentrert oss om brødunderet slik det er beskrevet i Johannesevangeliets sjette kapittel. For en uke siden konkluderte pave Frans den siste av disse søndagene med Peters uttalelse: «Du har det evige livs ord» under sin preken i Irland.

Tilbake til Markusevangeliet

I går, søndag 2. september vendte vi tilbake til Markusevangeliet (Mark 7,1–8.14–15.21–23), der «Jesus tar for seg et tema som er viktig for alle oss troende: autentisiteten av vår lydighet til Guds ord», sa paven under angelus. Hva gjør vi med dette «evige livs ord»?

Evangelieteksten forteller om da noen fariseere og skriftlærde spør Jesus om hvorfor ikke disiplene hans følger overleveringen fra de gamle, men spiser med urene hender. Jesus begynner sitt svar med å sitere profeten Jesaja:
 «Jesaja profeterte rett om dere hyklere, slik det står skrevet:
Dette folket ærer meg med leppene,
men hjertet er langt borte fra meg.
Forgjeves dyrker de meg,
for det de lærer, er menneskebud.»
(Mark 7,6–7 fra Bibel 2011)

Her følger alt det paven sa før angelusbønnen:

Kjære brødre og søstre!

«Dette folket ærer meg med leppene»

Denne søndagen tar vi igjen opp lesningen av Markusevangeliet. I dagens tekst (jf. Mark 7,1–8.14–15.21–23) tar Jesus for seg et tema som er viktig for alle oss troende: autentisiteten av vår lydighet til Guds ord, mot all slags verdslig tilsmussing og legalistisk formalisme. Fortellingen åpner med den innvendingen som de skriftlærde og fariseerne kommer med overfor Jesus. De anklager disiplene hans for ikke å følge de rituelle påbudene slik de er overlevert. På denne måten ønsket Jesu samtalepartnere å ramme hans pålitelighet og troverdighet som Mester. – De sa: «Denne mesteren tillater jo disiplene ikke å følge forskriftene!» – Men Jesus gir et kraftig svar: «Jesaja profeterte rett om dere hyklere, slik det står skrevet: Dette folket ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg. Forgjeves dyrker de meg, for det de lærer, er menneskebud» (vers 6 – 7). Klare og sterke ord! – «Hykler» er så å si et av de sterkeste ordene som Jesus anvender i evangeliet, og han bruker det når han henvender seg til dem som underviser i religion: lovkyndige, skriftlærde, … «Hykler», sier Jesus.

Menneskets sanne forhold til Gud

For Jesus vil ryste de skriftlærde og fariseerne for å få dem bort fra deres feiltagelse, og hvilken feiltagelse er det? Å fordreie Guds vilje, å forlate hans bud for å holde fast på menneskers overlevering. Jesus reagerer så strengt for det er mye som står på spill: Det dreier seg om sannheten i forholdet mellom menneske og Gud, om det religiøse livs autentisitet. – En hykler er en løgner, en som ikke er autentisk.

Kjernen er kjærlighet

Også i dag ber Herren oss unngå den fare det er å legge mer vekt på formen enn på substansen. Han kaller oss til stadig på ny å erkjenne troserfaringens kjerne, altså gudskjærligheten og nestekjærligheten, og å rense den for legalismens og ritualismens hykleri.

Fra Jakobs brev

Evangeliebudskapet blir i dag støttet også av apostelen Jakobs stemme [andre lesning var Jak 1,17–18.21–22.27] Kort sagt sier han oss hvordan ekte gudsdyrkelse skal være. «Ekte gudsdyrkelse», sier han, «er å hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød, og ikke la seg flekke til av verden» (vers 27).

«Å hjelpe enker og foreldreløse barn»

«Å hjelpe enker og foreldreløse barn» betyr å praktisere nestekjærlighet, i første rekke mot de mest nødtrengende, de svakeste, de mest marginaliserte. Dette er de menneskene som Gud tar seg av på et spesielt vis, og han be oss om å gjøre det samme.

«Ikke la seg flekke til av verden»

Med «ikke la seg flekke til av verden» betyr ikke å isolere seg og lukke seg for virkeligheten. Nei. Heller ikke her er det snakk om ytre holdning, men om indre holdning, om vår substansielle holdning: Det betyr å passe på at vår tenkemåte og handlemåte ikke blir skitnet til av verdslig mentalitet, altså av forfengelighet, eiesyke, hovmod. En mann eller kvinne som lever i forfengelighet, eiesyke eller hovmod, som samtidig tror og viser seg frem som et religiøst menneske og som til og med dømmer andre, er i virkeligheten en hykler.

Ta imot såkornet og la det vokse

La oss ransake vår samvittighet og se hvordan vi tar imot Guds ord. På søndagene får vi høre det under messen. Hvis vi lytter til det på en uoppmerksom eller overfladisk måte, vil vi få lite utbytte av det. Vi må i stedet ta imot Ordet med åpent sinn og hjerte, likesom et godt jordsmonn slik at det opptas i oss og bærer frukt i vårt konkrete liv. – Jesus sier at Guds ord er som hvete; det er et såkorn som må vokse i konkrete gjerninger. – Slik renser Ordet selv vårt hjerte og våre gjerninger, og vårt forhold til Gud og menneskene blir befridd for hykleri.

Bønn

Må jomfru Marias forbilde og forbønn hjelpe oss alltid å ære Herren med hjertet og vitne om vår kjærlighet til ham i våre konkrete valg til beste for andre.

***

Les også pave Frans preken på «Ordets søndag» i fjor, da han tok utgangspunkt i lignelsen om de to brødrene og sa at «Herren søker 'rene i sinnet', ikke 'rene i skinnet'».

Etter angelusbønnen kom pave Frans med en appell for Syria.

 

03 september 2018, 10:11