Beta Version

Cerca

Vatican News
De 3 + 7 bud på to lovtavler (klosterkomplekset Tre fontane, Roma) De 3 + 7 bud på to lovtavler (klosterkomplekset Tre fontane, Roma) 

De ti bud: 9. Hedre din far og din mor

Når vi lar oss forsone med vår egen historie, slik den nå engang er og hedrer våre foreldre, blir vi lykkelige, sa paven. Gud former oss gjennom vår historie, og smått om senn kan vi begynne å spørre oss: «Hvordan kan det jeg har opplevd, også av trist og smertelig, i lys av kjærligheten tjene til andres frelse?» […] Og da kan vi begynne å hedre våre foreldre fritt, som voksne barn, og omfavne også deres begrensninger med barmhjertighet.»

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Med det fjerde bud innledes nestekjærlighetens tavle

Etter å ha sett på de tre første budene, som står på den første steintavlen og som først og fremst omhandler kjærlighet til Gud, kom pave Frans onsdag 19. september til det fjerde bud. Med dette budet innledes den andre steintavlen og fokus settes på nestekjærlighet.

Det fjerde bud lyder slik i Andre Mosebok: «Du skal hedre din far og din mor, så du kan leve lenge i det landet Herren din Gud gir deg» (2 Mos 20,12).

Å hedre vil si å tillegge vekt

«Hva betyr ‘heder’?», spurte paven og forklarte at på hebraisk er «heder» den sanne verdi av noe, dets ære, eller bokstavelig talt dets «vekt». «Å hedre Gud betyr, i Skriftene, å anerkjenne hans virkelighet, å tillegge hans nærvær vekt; det uttrykkes også med riter, men fremfor alt innebærer det å gi Gud hans rette plass i vårt liv. Så å hedre sin far og sin mor betyr å anerkjenne deres viktighet også med konkrete gjerninger som uttrykker hengivelse, hengivenhet og omsorg.»

«Så du kan leve lenge og det kan gå deg vel»

Paven bemerket at «det fjerde ord», slik det er formulert i Femte Mosebok, er det eneste som nevner utfallet, nemlig at det vil gå oss vel: «Du skal hedre din far og din mor, slik Herren din Gud har befalt deg, så du kan leve lenge og det kan gå deg vel i det landet Herren din Gud gir deg» (5 Mos 5,16).

Hedre foreldre tross deres begrensninger

Det fjerde bud sier ikke noe om foreldrenes godhet. Det sier ikke at fedre og mødre skal være perfekte. I stedet angir det som barna kan gjøre, uansett foreldrenes særegenheter: «Det fjerde bud sier oss noe ekstraordinært og befriende: Selv om ikke alle foreldre er gode og ikke alle barndommer er fine, kan alle vi barn være lykkelige, for det er vår egen rette anerkjennelse av dem som satte oss til verden vårt fulle og lykkelige liv kommer an på».

Paven ga flere eksempler på kristne som hadde lidd meget som barn, men som hadde forsonet seg med livet, blant andre den salige Nuntius Sulpizio som vil bli helgenkåret i oktober, den hellige Camillus av Lellis, den hellige Josefina Bakhita, den salige Karl Gnocchi og den hellige pave Johannes Paul II.

Det faller et lys over vårt livs gåter

«Uansett hva slags personlig historie vi har gir dette budet oss den orienteringen som fører oss til Kristus: I ham finner vi nemlig vår sanne Far, som tilbyr oss å bli ‘født på ny’ (jf. Joh 3,3–8). Det faller et lys over vårt livs gåter når det går opp for oss at Gud stadig er i gang med å forberede oss på et liv som hans barn, der alle våre handlinger er oppdrag fra ham.»

«Våre sår tar til å bli potensialiteter når vi av nåde oppdager at den sanne gåten ikke lenger er ‘hvorfor?’, men ‘for hvem?’. ‘For hvem sin skyld skjedde dette meg? Hva er det for et virke Gud har formet meg til gjennom min historie?’ Her blir alt endevendt, alt blir verdifullt, alt blir konstruktivt. ‘Hvordan kan det jeg har opplevd, også av trist og smertelig, i lys av kjærligheten tjene til andres frelse? For hvem?’ Og da kan vi begynne å hedre våre foreldre fritt, som voksne barn, og omfavne også deres begrensninger med barmhjertighet.»

***

Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
Katekese 1 – 5 (innledning og bud 1)
Katekese 6 (bud 2)
Katekese 7 (bud 3)
Katekese 8 (bud 3)

Pavens katekeser på svensk, som tekst og som podcast

De ti bud i Den katolske kirkes katekisme

21 september 2018, 16:13