Angelus på høytiden for Marias uplettede unnfangelse

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

På høytiden for Marias uplettede unnfangelse leser vi om bebudelsen:

Da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. […] (Luk 1,26–38 fra Bibel 2011)

Her følger alt pave Frans sa før angelusbønnen 8. desember:

Kjære brødre og søstre, god dag, og graturerer med dagen!

I dag er det høytiden for Marias uplettede unnfangelse, og evangeliet fremstiller bebudelsesscenen (jf. Luk 1, 26–38). Den viser to av Marias grunnholdninger, og disse to grunnholdningene hjelper en å forstå hvordan hun tok vare på den enestående gave hun hadde mottatt, nemlig et hjerte helt fri for synd. Og disse to grunnholdningene er forundring over Guds verker og troskap i de enkle ting.

Undring over Guds verker

La oss se på den første: forundring. Engelen sier til Maria: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» (jf. vers 28). Og evangelisten Lukas bemerker at jomfruen «ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety» (vers 29). Hun blir overrasket, forbløffet, forskrekket: Hun undres over å høre seg selv bli kalt «full av nåde» – ydmyk er hun, Vår frue – det vil si full av Guds kjærlighet [gratia plena]. Dette er en edel grunnholdning: å kunne undres over Herrens gaver, aldri å ta dem for gitt, å verdsette deres verdi, å glede seg over den tillit og den ømhet som de innebærer. Og det er også viktig å vitne om denne undringen for andre; det er viktig å snakke ydmykt om Guds gaver, om det gode vi har mottatt, og ikke bare om dagligdagse problemer. Å være mer positive. Vi kan spørre oss selv: Vet jeg å undres over Guds verker? Undres jeg iblant over dette og deler det med noen? Eller er det fæle og bedrøvelige saker jeg søker meg ut?

Troskap i de enkle ting

Og nå kommer vi til den andre grunnholdning: troskap i de enkle ting. Evangeliet sier ingenting om Maria før bebudelsen. Hun blir presentert som en enkel jente, tilsynelatende lik mange andre som levde i landsbyen hennes. Ei ung jente som, som nettopp takket være sin enkelhet hadde bevart rent sitt plettfrie hjerte, det hjerte som hun ved Guds nåde hun var blitt unnfanget med. Og også dette er viktig, for for å kunne ta imot Guds store gaver, er det av avgjørende betydning å kunne skatte dem som er mer hverdagslige og faller mindre i øynene.

Det er nettopp ved sin daglige troskap i det gode at Vår Frue lot Guds gave vokse inne i henne selv; det er slik hun trente på å svare Herren, på å si «ja» til ham med hele sitt liv.

Spørsmål

Så la oss spørre oss selv: Tror jeg at det viktigste, både i hverdagssituasjoner så vel som på min åndelige vandring, er troskap mot Gud? Og hvis jeg tror dette, finner jeg tid til å lese evangeliet, til å be, til å delta i eukaristien, til å motta sakramental tilgivelse, til å gjøre et eller annet konkret, uten å ta betalt for det, som en tjeneste? Dette er våre avgjørende daglige, små valg for å kunne ta imot Herrens nærvær.

Bønn

Måtte Maria den uplettede hjelpe oss å undres over Guds gaver og svare på dem med daglig trofast sjenerøsitet.

***

I ettermiddag vil pave Frans be i Santa Maria Maggiore kl. 15:30 og deretter delta i den tradisjonelle seremonien til ære for jomfru Maria ved Immaculata-søylen.