Pavens budskap til Verdensdagen for de syke 2023
Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Lærerik skrøpelighet
«På denne trettiførste Verdensdagen for de syke, midt under en synodal vandring, innbyr jeg dere til å reflektere over det faktum at det er nettopp gjennom erfaring av skrøpelighet og av sykdom at vi kan lære å vandre sammen etter Guds stil, som er nærhet, medlidenhet og ømhet», skriver pave Frans.
Lær av Den gode hyrde
Han siterer fra Esekiels bok: «Jeg vil gjete sauene mine og la dem hvile, sier Herren Gud. Jeg vil lete opp de bortkomne, føre tilbake de fordrevne, forbinde de skadde, styrke de syke, vokte de fete og sterke og gjete dem på rett vis» (Esek 34,15–16).
Faderen vil ikke miste noen langs veien. Som fellesskap trenger vi å lære av ham og ikke la oss styre av noens slags bruk-og-kast-mentalitet.
Lignelsen om den barmhjertige samaritan i dagens verden
Fratelli tutti aktualiserer lignelsen om den barmhjertige samarianen (jf. Luk 10,25–37). Det er mange som blir liggende hjelpeløse og alene i veikanten nå for tiden. I lignelsen er samaritanen – et menneske som selv ble foraktet – den som lar seg røre av barmhjertighet og hjelper den fremmede langs veien. Slik er han med på å endre verden og på å fremme søskenskap.
Kirken som et feltsykehus
Kirken bør måle seg mot den barmhjertige samaritanen. Nå for tiden er det spesielt viktig at dens oppdrag kommer til uttrykk i omsorgsutøvelse. «Alle er vi skrøpelige og sårbare; alle trenger vi barmhjertig oppmerksomhet, som vet å stoppe opp, nærme seg, pleie og reise opp. De sykes tilstand er altså en appell som bryter likegyldigheten og sakker på farten til dem som går på som om de ikke hadde noen søsken.»
En ny måte å vandre sammen
Ikke bare innbyr denne Verdensdagen oss til å be for dem som lider og være nær dem; den tar også sikte på å vekke Guds folk, helsevesen og det sivile samfunn til en ny måte å vandre sammen på. I Guds ord finner vi en hard dom over prioritetene til dem som utøver økonomisk, kulturell og styrende makt:
«Dere spiser fettet og kler dere med ullen og slakter de beste dyrene, men sauene gjeter dere ikke. Ikke har dere styrket de svake, ikke helbredet de syke, ikke forbundet de skadde, ikke hentet tilbake de fordrevne, ikke lett etter de bortkomne, men med makt har dere hersket over dem, og med tvang» (Esek 34,3–4).
Guds ord sier oss også hva vi bør gjøre. Slutten på lignelsen om den gode samaritanen viser hvordan praktisk søskenskap, som begynner som et møte mellom to, så kan utvides til organisert omsorg. «Herberget, verten, pengene, løftet om å holde hverandre informert (jf. Luk 10,34–35): Alt dette får oss til å tenke på prestetjeneste, på arbeidet til helse- og sosialarbeidere, på innsatsen til familie og frivillige. Takket være dem motvirker det gode det onde daglig, over hele verden.»
Sørg for hverandre
«Sørg godt for ham» (Luk 10,35), sier samaritanen til verten. Det samme sier Jesus til hver av oss, og til slutt oppfordrer han: «Gå du og gjør det samme» (jf. Luk 10,37).
«Lignelsen viser oss med hvilke initiativer et fellesskap kan gjenoppbygges av kvinner og menn som gjør andres sårbarhet til sin egen, som nekter å bygge et ekskluderingssamfunn, men i stedet blir nester og løfter opp og rehabiliterer dem som er falt, for at alt godt skal være felles» (Fratelli tutti, 67). For «vi ble skapt for den fylde som bare nås i kjærlighet. Å leve likegyldige innfor smerte er ikke et alternativ» (Fratelli tutti, 68).
***
Fratelli Tutti-sitatene er stort sett hentet fra en uferdig oversettelse ved Ann Jeanette Søndbø Ekberg og Sebastian Ekberg.
Hele budskapet på dansk eller et annet språk
