NORSK

Angelus: Bryllupet i Kana

Nesten ubemerket gjør Jesus vann til vin. Det gjelder å være oppmerksom og spørre seg: Hvilke tegn gjør Herren i mitt liv? Hvordan gleder han meg? Hans glede er full, det er ingen «utvannet glede».

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 16. januar var evangelieteksten:

Den tredje dagen var det et bryllup i Kana i Galilea. Jesu mor var der. Også Jesus og disiplene hans var innbudt. Da vinen tok slutt, sa Jesu mor til ham: «De har ikke mer vin.» […] Dette var det første tegnet Jesus gjorde, det var i Kana i Galilea. Han åpenbarte sin herlighet, og disiplene hans trodde på ham. (Joh 2,1–11 fra Bibel 2011)

Her følger alt det paven sa før angelusbønnen:

Tegnet som vekker disiplenes tro

Kjære brødre og søstre, god dag!

Dagens evangelium byr på fortellingen om bryllupet i Kana, der Jesus til glede for brudeparet forvandler vann til vin. Fortellingen slutter slik: «Dette var det første tegnet Jesus gjorde […]. Han åpenbarte sin herlighet, og disiplene hans trodde på ham» (vers 11). Vi legger merke til at evangelisten Johannes ikke taler om under, altså ikke om noen mektig og usedvanlig hendelse som skaper undring. Det han skriver er at det i Kana finner sted et tegn, som vekker disiplenes tro. Så vi kan spørre oss: Hva er ifølge evangeliet et «tegn»?

Et tegn på Guds kjærlighet

Et tegn gir oss en pekepinn om Guds kjærlighet; det henleder altså ikke vår oppmerksomhet på handlingens mektighet, men på den kjærlighet som fremkalte den. Det lærer oss noe om Guds kjærlighet, som alltid er nær, øm og medlidende. Det første tegnet finner sted når et nygift ektepar får et problem på sitt livs viktigste dag. Når festen er på sitt beste, er det noe viktig som tar slutt, nemlig vinen. Det er da fare for at gleden slukner i kritikk og utilfredshet fra gjestenes side. Bare tenk: Hvordan kan vel festen fortsette uten annet enn vann? Det er forferdelig, brudeparet vil da gjøre et elendig inntrykk.

I det skjulte

Det er Maria som legger merke til problemet, og diskré sier hun ifra om det til Jesus. Og han griper inn uten noe oppstuss, nesten ubemerket. Alt skjer i det skjulte, bak kulissene: Jesus ber tjenerne fylle karene med vann, som så blir til vin. Slik handler Gud, med nærhet og diskresjon. Disiplene oppfatter følgende: De ser at takket være ham blir bryllupsfesten enda finere. Og de ser også hvordan Jesus handler, nemlig i det skjulte, og at det er oven i kjøpet er brudgommen som mottar komplimenter for den gode vinen – ingen hadde merket noe, bare tjenerne. Slik begynner troens frø å spire i disiplene, de tror altså at i Jesus er Gud – Guds kjærlighet –nærværende.

Et under «på tåspissene»

Det er fint å tenke på at det første tegn som Jesu gjør ikke er en usedvanlig helbredelse eller en mektig gjerning i templet i Jerusalem, men en gjerning som imøtekommer noen helt vanlige menneskers enkle og konkrete behov, en hjemlig gjerning, la oss si et under «på tåspissene», diskré og stille. Han står klar til å hjelpe oss, til å reise oss opp. Og da, hvis vi er oppmerksomme på disse «tegnene», blir vi erobret av hans kjærlighet og blir hans disipler.

Den aller beste vin

Men nok en ting er spesielt ved tegnet i Kana. Det var vanlig å by på mindre god vin når festen gikk mot slutten. Slik er det også i dag, folk merker jo ikke så godt om vinen er god eller en smule utvannet da … Jesus derimot sørger for at festen avsluttes med den beste vinen. Symbolsk sett sier dette oss at Gud vil det beste for oss, han vil at vi skal være lykkelige. Han setter seg ingen begrensninger og krever intet til gjengjeld. I Jesu tegn er det ikke rom for baktanker, for å kreve noe av brudeparet. Nei, den glede som Jesus etterlater i vårt hjerte er full og uselvisk. Det er ingen utvannet glede!

Tegn i mitt liv?

Jeg vil foreslå en øving for dere, som kan gjøre oss meget godt. La oss gå igjennom våre minner og lete etter tegn som Herren har gjort i vårt liv. Hver av oss kan spørre seg: Hvilke tegn har Herren gjort i mitt liv? Hvilke antydninger om sitt nærvær? Tegn som han har gjort for å vise oss at han elsker oss. Tenk på en bestemt gang da du hadde det vanskelig, og Gud lot deg smake sin kjærlighet … Og la oss spørre oss selv: Med hvilke diskré og omsorgsfulle tegn lot han meg føle sin ømhet og medlidenhet? Hver av oss har hatt slike stunder. La oss lete og igjen komme på disse tegnene. Hvordan var det jeg oppdaget hans nærhet? Hvordan fikk jeg en stor glede i mitt hjerte? La oss gjenoppleve de stunder da vi erfarte hans nærhet og Marias forbønn. Må hun, moren som alltid er like oppmerksom som i Kana, hjelpe oss å skatte Guds tegn i vårt liv.