Sök

Vatican News
«Om jeg så bare får røre ved klærne hans, blir jeg frisk.» «Om jeg så bare får røre ved klærne hans, blir jeg frisk.»  (©Malgorzata Kistryn - stock.adobe.com)

Angelus: Kvinnen som rørte ved Jesu kappe

«Livets største sykdom er mangel på kjærlighet». Det var ikke blødningene som var kvinnens hovedproblem, men ensomheten. Hun våget seg helt frem til Jesus og ble frisk på både kropp og sjel.

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 27. juni var evangelieteksten:

[…] Det var en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år. […] Hun hadde fått høre om Jesus og kom nå bakfra i folkemengden og rørte ved kappen hans. […] I det samme merket Jesus at en kraft gikk ut fra ham, og han snudde seg i folkemengden og sa: «Hvem rørte ved klærne mine?» […] (Mark 5,21–43 fra Bibel 2011)

To befris fra sykdom og død

Kjære brødre og søstre, god dag!

I dagens evangelium (jf. Mark 4,21–43) kommer Jesus opp i våre mest dramatiske situasjoner, nemlig død og sykdom. Han befrir to mennesker fra dem: ei jente, som dør nettopp mens faren er gått for å be Jesus om hjelp, og en kvinne, som hadde hatt blødninger i mange år. Jesus lar seg bli berørt av vår smerte og vår død, og han gjør to tegn, to helbredelser, for å si oss at verken smerten eller døden får siste ord. Han sier oss at døden ikke er slutten på alt. Han seirer over denne fienden, som vi alene ikke kan komme unna.

Ensom og med et sykt følelsesliv

Men la oss nå i denne perioden, når nyhetene fortsatt er preget av sykdom, konsentrere oss om det andre tegnet, nemlig helbredelsen av kvinnen. Følelseslivet hennes var mer på spill enn helsen. Hvorfor? Hun hadde blødninger, og derfor var hun ifølge den tidens mentalitet uren. Hun var en kvinne som ble satt utenfor. Hun kunne ikke ha stabile relasjoner, ingen ektemann, ingen familie og ingen normale sosiale relasjoner fordi sykdommen gjorde henne «uren». Hun levde alene, med et hjerte som var såret. Hva er livets største sykdom? Kreft? Tuberkulose? Pandemi? Nei. Livets største sykdom er mangel på kjærlighet, ikke å kunne elske. Denne stakkars kvinnen var syk, ja, hun hadde blødninger, men som en følge av det, var hun også syk av mangel på kjærlighet, for hun kunne ikke være sammen med andre sosialt. Og den viktigste helbredelsen er den som gjelder følelseslivet. Men hvordan kan vi oppnå den? Vi kan ha vårt eget følelsesliv i tankene: Er det sykt, eller friskt? Om det er sykt, kan Jesus kan helbrede det.

Søk direkte kontakt med Jesus

Fortellingen om denne kvinnen uten navn – la oss kalle henne «kvinnen uten navn» – som vi alle kan se oss selv i, er mønstergyldig. Teksten sier oss at hun hadde vært igjennom mange behandlinger, og «alt hun eide, hadde hun brukt uten å bli hjulpet; det var heller blitt verre med henne» (vers 26). Hvor ofte kaster vi vel oss ikke over gale botemidler, for å forsøke å mette vår mangel på kjærlighet? Vi tror at suksess og penger kan gjøre oss lykkelige, men kjærlighet kan ikke kjøpes, den er gratis. Vi søker tilflukt i det virtuelle, men kjærligheten er konkret. Vi godtar ikke oss selv slik vi er og skjuler oss bak ytre fasader, men kjærligheten ligger ikke i det ytre. Vi søker hjelp hos magikere og guruer og blir stående igjen uten penger og uten fred, likesom den kvinnen. Hun velger til slutt Jesus og kaster seg ut i folkemengden for å røre ved hans kappe. Den kvinnen søker altså direkte kontakt, fysisk kontakt, med Jesus. I denne tiden forstår vi spesielt godt hvor viktig det er med kontakt og relasjoner. Det samme gjelder i vårt forhold til Jesus: Iblant nøyer vi oss med å overholde en eller annen regel og å gjenta noen bønner – ofte som papegøyer – men Herren venter at vi skal møte ham, at vi skal åpne vårt hjerte for ham, at vi, som den kvinnen, skal røre ved hans kappe, for å bli friske. For i vår fortrolighet med Jesus blir vårt følelsesliv helbredet.


Ikke bli stående fast

Dette ønsker Jesus. Vi leser jo at selv om en folkemengde trengte seg inn på ham, ser han seg omkring for å få øye på den som hadde rørt ved ham. Disiplene sa: «Du ser vel hvordan folk trenger seg inn på deg …» Nei: «Hvem rørte ved meg?» Det er Jesu blikk: Det er mye folk, men han søker ett bestemt ansikt og ett bestemt hjerte fullt av tro. Jesus ser ikke bare mengden, slik vi gjør, men enkeltmennesket. Han blir ikke stående ved fortidens sår og feil, men går hinsides synder og fordommer. Vi har alle en historie, og hver av oss kjenner godt til det stygge i den historien. Men Jesus ser på dem for å helbrede dem. Vi derimot liker å se det som er stygt hos andre. Under samtaler hender det ofte at vi henfaller til sladder, vi snakker stygt om andre og «kler dem nakne». Men se nærmere etter: Hva slags livshorisont er vel dette? Ikke som Jesus, som alltid holder blikket festet på hvordan han kan frelse oss, han ser på hvor vi er i dag, på vår gode vilje og ikke på vår stygge historie. Jesus går hinsides syndene. Jesus går hinsides fordommene. Han blir ikke stående ved det ytre, men når frem til hjertet. Og han helbreder nettopp henne, hun som var blitt kassert av alle, en uren kvinne. Han kaller henne ømt «datter (vers 34) – Jesu stil var nærhet, medlidenhet og ømhet: «Datter …», og han priser hennes tro og gir henne selvtilliten tilbake.


Alene kjærligheten helbreder vårt liv

Søster, bror, du er her, la Jesus se på deg, og la ham helbrede ditt hjerte! Også jeg må gjøre dette: La Jesus se på mitt hjerte og helbrede det. Og om du allerede har kjent hans ømme blikke hvile på deg, så ta etter ham, og gjør som han! Se deg om: Du vil se mange mennesker rundt deg som føler seg sårede og ensomme, de har behov for å føle seg elsket: Ta det steget. Jesus ber deg om et blikk som ikke blir stående ved det ytre, men som går til hjertet; et blikk som ikke dømmer – la oss slutte å dømme andre – Jesus ber oss om et blikk som ikke dømmer, men tar imot. La oss åpne vårt hjerte for å ta imot andre. For alene kjærligheten helbreder liv. Må Vår frue, De sorgfulles trøster, hjelpe oss å bringe et kjærtegn til dem med sårede hjerter som vi møter på vår vandring. Og ikke dømme, ikke dømme andres personlige og sosiale virkelighet. Gud elsker alle! Ikke døm, la de andre leve og prøv å nærme dere dem med kjærlighet.

28 juni 2021, 08:35