Angelus andre søndag i advent

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 6. desember var evangelieteksten begynnelsen av Markusevangeliet (Mark 1,1–8):

[…] Se, jeg sender min budbærer foran deg,
han skal rydde veien for deg.
En røst roper i ødemarken:
Rydd Herrens vei,
gjør hans stier rette!
Slik sto døperen Johannes fram i ødemarken og forkynte en omvendelsesdåp som ga tilgivelse for syndene. […]

Omvendelse

Kjære brødre og søstre, god dag!

I dag forteller evangeliet (Mark 1,1–8) om døperen Johannes og hans virke. Johannes viste sine samtidige en trosvei som ligner på våre forberedelser i adventstiden for å kunne ta imot Herren i julen. Denne trosveien er en omvendelsesvei. Hva betyr ordet «omvendelse»? I Bibelen betyr det framfor alt å skifte retning og orientering, og dermed også tenkemåte. I moralliv og åndelig liv betyr omvendelse å vende seg fra det onde og til det gode, fra synd til Guds kjærlighet. Det var dette døperen lærte bort, han som i Judeaørkenen «forkynte en omvendelsesdåp som ga tilgivelse for syndene» (vers 4). Å motta dåpen var et ytre og synlig tegn på omvendelsen til dem som lyttet til hans forkynnelse og bestemte seg for å gjøre bot. Denne dåpen foregikk med neddykking i Jordan, i vann, men den var til ingen nytte om man ikke var villig til å angre og forandre levemåte.

Løsrivelse fra synd og fra verdslighet

Omvendelse medfører både smerte over begåtte synder, ønske om å bli fri fra dem, og dessuten hensikt om å utelukke dem for alltid fra ens liv. Men for å utelukke synd må man avvise også alt som er knyttet til synd: verdslig mentalitet, overdreven verdsettelse av bekvemmelighet, nytelser, velvære, rikdom. Et eksempel på løsrivelse finner vi i dagens evangelium, nemlig i døperen Johannes’ skikkelse: en streng mann, som avstår fra alt overflødig og søker det vesentlige. Her er omvendelsens første aspekt: løsrivelse fra synd og fra verdslighet. Det gjelder å starte en løsrivelsesprosess fra disse tingene.

Ved Guds nåde

Omvendelsens andre aspekt er reisens mål, nemlig søken etter Gud og hans rike. Løsrivelse fra verdslige ting og søken etter Gud og hans rike. Løsrivelse fra bekvemmelighet og verdslig mentalitet er ikke et mål i seg selv, det er ikke bare askese for å gjøre bot: Kristne er ikke «fakirer»; det er noe annet. Løsrivelse er ikke et mål i seg selv, men sikter mot noe større, nemlig Guds rike, fellesskapet med Gud, vennskapet med Gud. Men det er ikke lett, for det er mye som holder oss bundet til synden; det er ikke lett … Fristelser drar oss alltid ned, stadig ned, og det er mye som holder oss bundet til synd: omskiftelighet, motløshet, ondskap, skadelig miljø, dårlige eksempler. Iblant er dragningskraften til Herren for svak, og det er nesten som om Gud er taus; hans løfter om trøst – som i bildet av den oppmerksomme og omsorgsfulle gjeteren i dagens lesning fra Jesaja (jf. Jes 40,1.11) – synes fjerne og uvirkelige. Og vi blir fristet til å si at det er umulig virkelig å omvende seg. Hvor ofte har vi følt slik motløshet! «Nei, jeg greier det ikke. Jeg begynner lite grann, men så faller jeg igjen tilbake til det gamle»: Dette er leit. Det er mulig, det er mulig! Når du får en motløs tanke, så bli ikke stående ved den, for det dreier seg om kvikksand: et middelmådig livs kvikksand. Dette er middelmådighet. Hva kan vi gjøre i slike tilfeller, når vi ønsker å komme i bevegelse, men føler at vi ikke kan? Først og fremst må vi da huske at omvendelse er en nåde: Ingen kan omvende seg selv ved egne krefter. Det er en nåde som Herren gir oss, og derfor må vi be Gud sterkt om den; vi må be Gud omvende oss. Vi blir omvendt i den grad vi åpner oss for Guds skjønnhet, godhet og ømhet. Tenk på Guds ømhet. Gud er ikke en fæl og stygg far. Han er øm, han elsker oss høyt, som Den gode hyrde som leter etter den siste i sin flokk. Han er kjærlighet, og omvendelse er en Guds nåde. Begynn å gå, for det er han som får deg i gang, og du vil se at han er med. Be og vandre, og skritt for skritt vil du gå framover.

Bønn

Må den allhellige Maria, som vi feirer som den uplettede i overmorgen, hjelpe oss å løsrive oss fra synd og verdslighet i stadig høyere grad, for åpne oss for Gud, for hans ord, for hans livgivende og frelsende ord.