Sök

Vatican News
Angelus Angelus  (Vatican Media)

Angelus: Å følge etter Jesus

Når Jesus forteller om det forferdelige som venter ham i Jerusalem, gjør Peter motstand. Han som nettopp hadde bekjent sin tro på Jesus som «Messias, Guds levende Sønn» er ennå ikke klar for korset.

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 30. august var evangelieteksten:

Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, og at de eldste, overprestene og de skriftlærde skulle la ham lide mye. Han skulle bli slått i hjel, og den tredje dagen skulle han reises opp. Da tok Peter ham til side og ga seg til å irettesette ham: «Gud fri deg, Herre! Dette må aldri hende deg.» Men Jesus snudde seg og sa til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.» Deretter sa Jesus til disiplene: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. […] (Matt 16,21–27 fra Bibel 2011)

Her følger alt det paven sa før angelusbønnen:

Ennå forstår ikke disiplene

Kjære brødre og søstre, god dag!

Dagens evangelietekst (jf. Matt 16,21–27) henger sammen med den vi hadde forrige søndag (jf. Matt 16,13–20). Etter at Peter, også på vegne av de andre, hadde bekjent sin tro på Jesus som Messias og Guds Sønn, begynner Jesus selv å snakke til dem om sin lidelse. Under vandringen mot Jerusalem sier han rett ut til sine venner hva det er som venter ham til slutt, der i den hellige byen: Han forutsier mysteriet med døden og oppstandelsen, ydmykelsen og herligheten. Han sier at «de eldste, overprestene og de skriftlærde skulle la ham lide mye. Han skulle bli slått i hjel, og den tredje dagen skulle han reises opp» (Matt 16,21). Men hans ord blir ikke forstått, for disiplenes tro er fortsatt umoden og altfor nært knyttet til den nåværende verdens mentalitet (jf. Rom 12,2). Det er en så altfor jordisk seier de har i tankene, og derfor forstår de ikke korsets språk.

Peters opprør. Djevelen.

Med Jesu nederlag og korsdød i sikte, gjør Petter opprør: «Gud fri deg, Herre! Dette må aldri hende deg» (vers 22). Han tror på Jesus – Peter er slik – han tror, han tror på Jesus, han ønsker å følge ham. Men han kan ikke gå med på at veien til herlighet går gjennom lidelse. For Peter og de andre disiplene – men også for oss – ligger korset i veien, det er en «snublestein». For Jesus derimot er derimot det å flykte fra korset «en snublestein», for det ville si å unndra seg Faderens vilje, å unndra seg den sendelse som Faderen har betrodd ham for vår frelses skyld. Derfor svarer Jesus Peter: «Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.» (vers 23). Ti minutter før hadde Jesus prist Peter og lovet ham at han skulle være fundamentet i hans kirke; ti minutter senere sier han «Satan» til ham. Hvordan skal dette forstås? Det skjer oss alle sammen! I øyeblikk preget av fromhet, iver, godvilje og nærhet til vår neste ser vi på Jesus og går på; men når korset nærmer seg, flykter vi. Djevelen – Satan, slik Jesus sier til Peter – utsetter oss for fristelser. Det er typisk for den onde ånd, djevelen, å prøve å få oss bort fra korset, fra Jesu kors.

Fornekte seg selv og bære sitt kors

Henvendt til alle sammen legger Jesus så til: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg» (vers 24). Med to grunnleggende holdninger uttrykker han sanne disipler vei. Den første er «å fornekte seg selv», og med det menes ikke overfladisk endring, men en omvendelse, en omkalfatring av mentalitet og verdier. Den andre holdningen er «å ta sitt kors opp». Det dreier seg ikke bare om tålmodig å holde ut daglige plager, men med tro og ansvar å bære den møye og den lidelse som kampen mot det onde medfører. Kristenliv er alltid en kamp. Bibelen sier at den troendes liv er krigstjeneste: å kjempe mot den onde ånd, å kjempe mot Det onde [jf. Ef 6,10–20].

Deltagelse i Kristi frelsesverk

Når vi tar opp vårt kors, deltar vi sammen med Kristus i å frelse verden. Med det i tankene bør korset på veggen hjemme, eller det lille vi bærer rundt halsen, være tegn på vårt ønske om sammen med Kristus kjærlig å tjene våre søsken, særlig de minste og mest sårbare. Korset er et hellig tegn på Guds kjærlighet, det er tegn på Jesu offer, og det skal ikke bare brukes som en amulett eller som ren halspynt. La oss hver gang vi fester blikket på bildet av den korsfestede Kristus, tenke på at han, som den sanne Herrens tjener, utførte sin sendelse ved å gi sitt liv, ved å utgyte sitt blod til syndenes forlatelse. Og la oss ikke dras med til den andre side, ikke gi etter for Den onde, som frister. Så om vi vil være Jesu disipler, må vi altså ta etter ham og av kjærlighet til Gud og vår neste bruke oss selv uten forbehold.

Bønn

Må jomfru Maria, forenet med sin Sønn helt til Golgata, hjelpe oss ikke å vike tilbake for de prøvelser og lidelser som et evangelisk vitnesbyrd medfører for oss alle.

31 augusti 2020, 11:06