Sök

Messe ved Johannes Paul IIs grav 18. mai 2020 Messe ved Johannes Paul IIs grav 18. mai 2020  (Vatican Media)

Pave Frans’ preken ved Johannes Paul IIs grav

På hundreårsdagen for Johannes Paul IIs fødsel feiret pave Frans messe ved helgenens alter i Peterskirken.

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Etter ti uker ble det i Italia den 18. mai igjen tillatt å feire messer med troende tilstede. Fra nå av vil pavens morgenmesser ikke lenger bli strømmet. Peterskirken er nå åpen igjen.

Her følger pavens preken, som han holdt uten manuskript, under messen i dag morges (video her):

Av kjærlighet gjester Gud sitt folk

«Herren elsker sitt folk» (Sal 149,4), sang vi. Det var omkvedet til sangen mellom lesningene og en sannhet som Israels folk gjerne gjentok: «Herren elsker sitt folk». I vanskelige stunder alltid dette «Herren elsker»; man må vente og se hvordan denne kjærligheten åpenbarer seg. Når Herren av kjærlighet sendte en profet, en gudsmann, var så folkets reaksjon: «Gud har gjestet sitt folk» (2 Mos 4,31). Ettersom han elsker det, «har han gjestet det». Og det samme sa den menneskemengden som fulgte Jesus og så hva han gjorde: «Gud har gjestet sitt folk» (Luk 7,16).

Herren gjestet sitt folk i Johannes Paul II

Og vi kan i dag si: For hundre år siden gjestet Herren sitt folk, han sendte en mann og forberedte ham til å være biskop og lede Kirken. Idet vi minnes den hellige Johannes Paul II, tar vi igjen opp «Herren elsker sitt folk», «Herren har gjestet sitt folk»; han har sendt en hyrde.

En bønnens mann

Og hvilke «trekk» ved en god hyrde kan vi finne hos den hellige Johannes Paul II? Mange! Men vi vil her nevne bare tre av dem. Det sies at jesuitter alltid regner opp tre ting, så la oss nevne tre: bønn, nærhet til folk og rettferdighetssans. Den hellige Johannes Paul II var en gudsmann fordi han ba – han ba mye. Men hvordan kan en mann som har så mye å gjøre – mye arbeid med å lede Kirken – ha mye tid til bønn? Han visste godt at en biskops fremste oppgave er å be. Det var ikke Det annet vatikankonsil som sa det, men den hellige Peter, den gang da de tolv sammen skapte diakonene og sa: «Og vi biskoper skal vie oss til bønnen og forkynnelsen av Ordet» (jf. Apg 6,4). En biskops fremste oppgave er å be. Og han visste det, og han gjorde det. Et forbilde på en bedende biskop; bønn er den fremste oppgaven. Og han lærte oss at når en biskop ved dagens slutt ransaker sin samvittighet, bør han spørre seg: Hvor mange timer har jeg bedt i dag? En bønnens mann.

En nærhetens mann

Det andre trekket: nærhetens mann. Han var ikke den som holdt seg unna folk, tvert imot dro han ut for å oppsøke folk. Han reiste omkring i hele verden og fant folk, søkte folk, kom nær. Og nærhet er karakteristisk for Guds forhold til sitt folk. Vi husker at Herren sa til Israels folk: «Hvilket folk har vel har hatt sin gud like nær som jeg er nær deg?» (jf. 5 Mos 4,7). Guds nærhet til sitt folk blir så fortettet og fullsterkt i Jesus. En hyrde er nær sitt folk. Den som ikke er det, er ingen hyrde, men hierark, forvalter – kan hende flink, men ingen hyrde. Nærhet til folk. Og den hellige Johannes Paul II ga oss et godt eksempel på denne nærheten: nær store og nær små, nær menneskene rundt seg og nær dem langt borte, alltid nær. Han kom nær.

Rettferdighet og barmhjertighet er uadskillelige

Det tredje trekket, rettferdighetssans. Men full rettferdighet! Han var en som ønsket rettferdighet, sosial rettferdighet og rettferdighet folk imellom, rettferdighet som driver bort kriger. Men full rettferdighet! Derfor var den hellige Johannes Paul II en barmhjertighetens mann, for rettferdighet og barmhjertighet går hånd i hånd, de kan ikke holdes adskilt, de er sammen: Rettferdighet er rettferdighet, barmhjertighet er barmhjertighet, men man finner ikke den ene uten den andre. Og når vi nå taler om denne rettferdighetens og barmhjertighetens mann, tenker vi på hvor mye den hellige Johannes Paul II gjorde for å få folk til å fatte Guds barmhjertighet. Vi tenker på hvordan han fremmet den hellige Faustinas andaktfra i dag av vil hennes liturgiske minnedag gjelde for hele Kirken. Han følte at Guds rettferdighet har barmhjertighetens ansikt. Og dette er en gave som han har etterlatt oss: barmhjertig rettferdighet og rettferdig barmhjertighet.

Johannes Paul IIs forbønn

La oss i dag be ham om at spesielt Kirkens prester, men også alle andre, får bønnens nåde, nærhetens nåde og rettferdighet-barmhjertighetens nåde og barmhjertighet-rettferdighetens nåde.

***

Les også, på katolsk.no: «Pave Johannes Paul II: 100 år siden kjempens fødsel»

18 maj 2020, 13:45