Sök

Angelus 17. februar 2019 Angelus 17. februar 2019  (Vatican Media)

Saligprisninger og verop. Angelus

«Med sine paradoksale ord ryster Jesus oss opp, han får oss til å innse hva som virkelig beriker oss, metter oss, og gir oss glede og verdighet.»

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 17. februar var evangelieteksten saligprisningene i Lukas’ versjon:

 […]

Da løftet han blikket, så på disiplene sine og sa:
«Salige er dere fattige,
Guds rike er deres.

Salige er dere som nå sulter,
dere skal mettes.
Salige er dere som nå gråter,
dere skal le.

Salige er dere når folk hater dere,
når de utstøter dere og håner dere
og skyr navnet deres som noe ondt –
for Menneskesønnens skyld!

[…]
Men ve dere rike,
dere har alt fått deres trøst.

Ve dere som nå er mette,
dere skal sulte.
Ve dere som nå ler,
dere skal sørge og gråte.

Ve dere når alle taler vel om dere.
Det samme gjorde også fedrene
med de falske profetene. (Luk 6,17.20–26 i Bibel 2011)

Her følger det paven sa før angelusbønnen, med i tillegg underoverskrifter.

Jesus åpner våre øyne

I dagens evangelietekst (jf. Luk 6,17.20–26) gir Lukas sin versjon av saligprisningene. Det er fire saligprisninger og fire formanende verop – «ve dere». Med disse sterke og inntrengende ordene åpner Jesus våre øyne, han får oss til å se med hans øyne, ut over det tilsynelatende, ut over det overfladiske, og han lærer oss å bedømme situasjoner med tro.

Jesus ser ut over dagens virkelighet

Jesus sier at de fattige, sultende, sørgende og forfulgte er salige; og han formaner de rike og mette, de som ler og blir tiljublet. Grunnen til denne paradoksale salighet er at Gud er nær de som lider og griper inn for å befri dem fra deres slaveri; det er dette Jesus ser, han ser allerede saligheten, ut over en negativ virkelighet. Og likeså tjener det «ve dere», som han retter til de som nå lever herrens glade dager, til å vekke dem opp av egoismens farlige bedrageri og å åpne dem for kjærlighetens logikk innen det er for sent.

Stol fullt ut på Gud; intet kan erstatte ham

Dagens evangelietekst inviterer oss altså til å tenke over troens dype mening, som er å stole fullstendig på Herren. Det handler om å rive ned verdslige avguder for å åpne hjertet for den levende og sanne Gud; bare han kan gi vår eksistens dens sterkt etterlengtede, men vanskelig oppnåelige fylde. Brødre og søstre, også nå for tiden står mange frem og påstår at de kan gi oss lykken: De kommer og lover oss rask suksess, de påstår at stor fortjeneste er innen rekkevidde, at det finnes magiske løsninger på alle problemer, og så videre. Uten å legge merke til det kan vi her lett gli ut i synd mot det første bud: altså avgudsdyrkelse, det å erstatte Gud med en avgud. Avgudsdyrkelse og avguder kan synes å tilhøre andre tider, men i virkeligheten tilhører de alle tider! Også vår tid. De beskriver enkelte av nåtidens holdninger bedre enn mange sosiologiske analyser.

I Guds øyne er vi alle fattige

Derfor åpner Jesus våre øyne for virkeligheten. Vi er kalt til lykke, til å være salige, og vi blir det allerede nå i den grad vi slutter oss til Gud, til hans rike, til det som ikke er forgjengelig, men for det evige liv. Vi er lykkelige hvis vi innser at vi trenger Gud – dette er meget viktig: «Herre, jeg trenger deg» – og hvis vi, likesom han og med ham, er sammen med de fattige,  sørgende og sultende. I Guds øyne er også vi fattige, sørgende, sultne … Hver gang vi ikke lager oss avguder av det vi har av verdslige goder og ikke selger sjelen til disse sakene, men klarer å dele dem med våre søsken, blir vi i stand til å være lykkelige. I dag inviterer liturgien oss på ny til å spørre oss selv om dette og til å skape sannhet i hjertet vårt.

Oppsummering

Jesu saligprisninger er et avgjørende budskap som ansporer oss til ikke å sette vår lit til materielle og flyktige ting. I vårt søk etter lykken må vi ikke følge humbugmakere og svindlere som selger blendverk – og ofte død (jf. Jer 17,5–8). Ikke følg dem, for de kan ikke gi oss håp. Herren hjelper oss å åpne øynene, å få et dypere innblikk i virkeligheten, å bli friske av den kroniske nærsyntheten som den verdslige ånd smitter oss med. Med sine paradoksale ord ryster Jesus oss opp, han får oss til å innse hva som virkelig beriker oss, metter oss, og gir oss glede og verdighet. Kort sagt alt det som virkelig gir mening og fylde til vårt liv.

Bønn

Må jomfru Maria hjelpe oss å lytte til dette evangeliet med åpent sinn og hjerte slik at det bærer frukt i vårt liv og slik at vi blir vitner for den lykke som ikke skuffer. Guds lykke skuffer aldri.

***

Etter angelusbønnen ba paven om bønn for møtet om beskyttelse av mindreårige mot overgrep. Formennene for alle verdens bispekonferanser skal møtes i Vatikanet fra torsdag 21. til søndag 24. februar.

18 februari 2019, 09:04